Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1570 (2020-2021)
Innlevert: 09.03.2021
Sendt: 09.03.2021
Besvart: 18.03.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Mener statsråden at det er akseptabelt at gravide studenter og nybakte mødre ikke får tilrettelegging av sine studier, og hvordan vil regjeringen sørge for at disse sikres nødvendig tilrettelegging og praksis?

Begrunnelse

Viser til NRKs saker om studenter som har vansker med å kombinere svangerskap og småbarnstilværelse med studier, ved saka "Fødte tvillinger åtte uker for tidlig – ikke god nok grunn til å få utsatt eksamen" 26. februar og "Spontanaborterte – fikk ikke gyldig fravær" 9. mars.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Sakene jeg har lest om i media de siste ukene har gjort inntrykk. Jeg har varslet at jeg vil gjøre tre ting nå ganske raskt:
1. Sende et brev til universitetene og høyskolene som presiserer det ansvaret de har allerede i dag for å gi individuell tilrettelegging til studenter med særskilte behov (ett eksempel på særskilte behov kan være graviditet eller fødsel)
2. Fremme forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven som skal styrke studentenes rettigheter
3. Sende på høring enda flere forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven som ytterligere skal styrke studentenes rettigheter.
Det er faktisk slik i dag at det følger av universitets- og høyskoleloven § 4-3 femte ledd at studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med særskilte behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen. Tilretteleggingen skal sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter. I forarbeidene til lovbestemmelsen, Prop. 89 L (2018–2019) Endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven (studentombud, trakassering og tilrettelegging), fremgår det at Kunnskapsdepartementet foreslo en endring i bestemmelsen for å styrke retten til tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse og studenter med andre særskilte behov. Som følge av denne lovendringen er det kun når det foreligger en uforholdsmessig byrde for institusjonene, og de faglige kravene blir svekket, at det ikke er krav om tilrettelegging. Endringen innebærer at institusjonene må strekke seg lenger enn tidligere for å legge studiesituasjonen til rette for studenter med slike behov. Lovbestemmelsen skal bidra til at studenter med funksjonsnedsettelse, eller andre særskilte behov av midlertidig art, får den samme muligheten til å ta høyere utdanning som andre studenter. Dette for å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og å hindre at nye skapes. Lovendringen trådte i kraft 1. august 2019.
Tilretteleggingen ved universiteter og høyskoler skal ta utgangspunkt i forutsetningene og behovene til den aktuelle studenten, og det må vurderes konkret hva den enkelte student har behov for. Retten til tilrettelegging omfatter både fysiske og andre forhold ved lærestedet, undervisningsopplegget, læremidlene og eksamen.
Utover de generelle kravene har gravide og de som har født, en ytterligere rettighet til tilrettelegging som følger av universitets- og høyskoleloven § 4-5. Der står det at en student som har fått barn, har rett til utsatt eksamen i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Dette ble presisert i loven i 2014, og i særmerknaden i forarbeidene ble det blant annet vist til at lovbestemmelsen "angir en minimumsrettighet for studentene, men institusjonen skal så langt det er mulig og rimelig bidra til å legge studiesituasjonen til rette for studenter som har særskilte behov, jf. universitets- og høyskoleloven § 4-3 femte ledd. Dette innebærer at utdanningsinstitusjonene ved søknad om utsettelse ut over det § 4-5 fastsetter, må vurdere om studenten kan gis utvidet utsettelse fordi det er mulig og rimelig sett hen til studentens særskilte behov", jf. Prop. 59 L (2013-2014) Endringer i universitets- og høyskoleloven side 59. Etter lovendringen av § 4-3 femte ledd i 2019, er som nevnt denne rettigheten til tilrettelegging ytterligere forsterket, og som det er vist til i forarbeidene, må disse bestemmelsene ses i sammenheng. Uten å kjenne til detaljene i sakene det har vært skrevet om i media, kan det virke som om utdanningsinstitusjonen ikke i tilstrekkelig grad tar dette innover seg.
Flere saker den siste tiden gir inntrykk av at ikke alle universiteter og høyskoler har en praksis som i tilstrekkelig grad sikrer at det gjøres vurderinger av lovens krav om tilrettelegging ved behandling av søknader om permisjon eller utsettelser av eksamen. Jeg har også inntrykk av at praksis kan være ulik fra institusjon til institusjon og internt på institusjonene. Dette er noe jeg ser alvorlig på. I tillegg til å sende et brev ganske raskt vil jeg også følge opp dette i styringsdialogen med institusjonene. Departementet vil også utrede behovet for å endre eller presisere lovens bestemmelser når det gjelder tilrettelegging for studenter, både med hensyn til graviditet og fødsel og individuell tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse eller utfordringer av mer midlertidig karakter.