Skriftlig spørsmål fra Christian Tybring-Gjedde (FrP) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1576 (2020-2021)
Innlevert: 09.03.2021
Sendt: 10.03.2021
Besvart: 17.03.2021 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Christian Tybring-Gjedde (Uav)

Spørsmål

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Norge er en av UNRWAs viktigste partnere og støttespillere. Det har blitt avdekket at innhold i undervisningsmateriell som benyttes av UNRWA er dypt problematisk. UNRWA har i etterkant endret en del, men fremdeles finnes det innhold i pensum som neppe bidrar til fred og forsoning.
Mener utenriksministeren at UNRWAs revisjon av undervisningsmateriellet er tilfredsstillende, og hvis ikke – hvordan vil hun bruke Norges innflytelse i UNRWA til å kreve ytterligere endringer?

Begrunnelse

En rapport fra den israelske organisasjonen Impact-se fra 13. januar i år viser at deler av innholdet i UNRWAs egenproduserte undervisningsmateriale er svært problematisk. Tekster i skolebøkene skal ha oppfordret til vold og martyrdød, og demonisert Israel. UNRWA lovet å revidere skolebøkene, men en oppfølgingsstudie gjort av Impact-se viser at det fortsatt er materiale som er uholdbart. Israel finnes for eksempel ikke på kart, og at israelske byer kalles for palestinske. Israel omtales som «vår fiende». FNs hovedoppgave er å fremme fred og forbrødring mellom nasjonene. Det er derfor alvorlig at en FN-organisasjon mener at tekster som oppfordrer til opprør for å true Israels eksistens, og som fordømmer fredsinitiativ i regionen, er passende innhold i skolebøker.
Det burde være kjent at hatefull retorikk, forherligelse av vold og terror og antisemittisme er et betydelig problem i det palestinske samfunnet. Utenriksdepartementet har tidligere bedt om at midler til et kvinnesenter oppkalt etter en kjent palestinsk terrorist ble tilbakebetalt. Det har også vært kjent i mange år at det er innhold i lærebøker i den palestinske skolen som er uholdbart.
Norge har en lang historie som partner og støttespiller for UNRWA, FNs særorganisasjon for palestinske flyktninger fra 1948, samt deres etterkommere. Norge var UNRWAs ellevte største donor i 2019. I 2020 har Utenriksdepartementet utbetalt nesten 265 millioner kroner til UNRWA, ifølge UDs tilskuddsportal. Norge betaler nå hele kjernebidraget på 125 millioner kroner for 2021. Midlene går blant annet til skolegang. På AHLC-møtet som nylig fant sted oppfordret Utenriksministeren andre donorer til å øke støtten til UNRWA. De tette båndene Norge har til UNRWA reflekteres også gjennom at den norske diplomaten Leni Stenseth er visegeneralkommissær i organisasjonen.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: UNRWA spiller en viktig rolle når det gjelder å sikre et utdanningstilbud til palestinske flyktningbarn. UNRWA spiller også en nøkkelrolle for å ivareta de palestinske flyktningenes grunnleggende behov, og har en betydelig stabiliserende effekt i regionen. Norge har tett kontakt med UNRWA både om deres utdanningstilbud og om deres tjenesteleveranser mer generelt.
Etter utbruddet av koronapandemien ble det av UNRWA produsert undervisningsmateriale som ble delt ut for bruk under hjemmeskole. Noe av dette materialet overholder ikke de standarder som UNRWA selv har satt for sin undervisning. Vi har formidlet til UNWRA at dette er sterkt beklagelig, og vi har også formidlet vår klare forventning om at uakseptabelt materiale endres eller fjernes.
UNRWA har forsikret oss og andre givere om at de har styrket sin kvalitetssikring av utdanningsmaterialet. En kvalitetssikret læringsplattform der alt innholdet skal være grundig gjennomgått planlegges lansert om kort tid. Materialet her skal erstatte tidligere produsert materiale. Vi har tillit til UNRWAs oppfølging av disse spørsmålene, og vil fortsette å ha nær dialog med organisasjonen.
Det pågår også en større gjennomgang av det palestinske skolepensumet ved tyske Georg Eckert Institut. Deres sluttrapport ventes ferdigstilt om kort tid. Oppfølgingen av denne prosessen koordineres tett med andre givere. Jeg viser for øvrig til mitt svar på representantens spørsmål nr. 1740 (2019-2020), som også omtaler tilbakeholdelsen av deler av den opprinnelig planlagte sektorstøtten til utdanning i 2020, som oppfølging av Stortingets føringer.