Svar
Kjell Ingolf Ropstad: Brevet er oversendt til meg for besvarelse, ettersom jeg koordinerer regjeringens innsats for sårbare barn og unge under covid-19.
Jeg deler representant Sem-Jacobsens bekymring for at det er økt risiko for at barn og unge utsettes for vold og overgrep når barnehager, skoler og viktige tjenester for barn og unge reduserer sitt tilbud.
Koordineringsgruppen for tjenestetilbudet til sårbare barn og unge fremhever i sin 12. rapport av 5. mars at vi ser indikasjoner på at flere barn og unge utsettes for vold, overgrep og negativ sosial kontroll. Erfaringer og statistikk fra flere tjenester viser at det noen steder er en nedgang i henvendelser, bekymringsmeldinger og registrerte saker som omhandler vold og overgrep i nære relasjoner, mens det andre steder er en økning. Statistikk fra politiet over antall anmeldelser viser en nedgang i anmeldelser om mishandling i nære relasjoner i 2020 på 2,2 prosent sammenlignet med 2019. I 2020 er det anmeldt 2 453 seksuallovbrudd mot barn under 16 år, noe som er en økning på 4,8 prosent i forhold til 2019. (Tall publisert på politiet.no per 15.2.2021).
Statistikk fra hjelpetjenester og politi sier kun noe om hvor mange som har oppsøkt hjelp, mottatt en tjeneste eller fått en sak registrert. At disse tallene går opp eller ned sier ikke nødvendigvis noe om omfanget av problemet.
Vi vet dessverre at en stor andel av de som har opplevd vold ikke er i kontakt med det offentlige om dette, og mange har heller ikke snakket med noen om det. Vold i nære relasjoner foregår i det skjulte og mørketallene er store. Når politiets tall viser en økning, kan det også være et resultat av at politiet og andre tjenester har hatt et særlig fokus på slike saker, og har avdekket en større andel enn normalt.
Regjeringen har tatt flere grep for å ivareta sårbare grupper under pandemien. Vi må til enhver tid ha et barnevern og krisesentertilbud som fungerer, og som kan ivareta voldsutsatte. Det er derfor ansatte i barnevernet og ved krisesentrene tidlig ble definert som kritisk samfunnspersonell. Rapporteringen fra barnevernet og krisesentrene viser at de har tilnærmet normal drift.
I april 2020 nedsatte regjeringen en koordineringsgruppe på direktoratsnivå for å følge med på tjenestetilbudet til sårbare barn og unge under pandemien. Gruppen slo tidlig fast at det viktigste vi kan gjøre for sårbare barn og unge, er å holde barnehager, skoler, fritidstilbud og tjenestene for barn og unge åpne og tilgjengelige. Når tjenestene stenger ned er det vanskeligere å fange opp barn som utsettes for omsorgssvikt og vold hjemme.
Regjeringen har derfor under hele pandemien understreket viktigheten av at kommunene verner tjenestene til barn og unge så langt det er mulig og smittevernfaglig forsvarlig. Dette gjelder særlig helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som er en svært viktig lavterskeltjeneste for barn og unge. Det er gitt tydelige føringer til kommunene om at helsesykepleiere som hovedregel ikke må brukes i arbeidet med testing og smittesporing.
Statsforvalterne har gjennom hele pandemien hatt en tett og løpende dialog med kommunene der oppfølgingen av barn og unge har vært høyt på agendaen.
Å holde barnehager og skoler i så nær normal drift som mulig har stor betydning for alle barn og unge. Særlig viktig er det for barn og unge som trenger hjelp fra flere tjenester, eller som på andre måter er sårbare. Mange utsatte barn og unge blir ekstra sårbare når de ikke har et sosialt og faglig fellesskap å delta i på skolen og i barnehagen.
Regjeringen har hele tiden vært tydelig på at barn og unge skal skjermes mest mulig og at barn og unge med særlige behov som ikke kan ivaretas når lokalene i barnehagen, skolen eller skolefritidsordningen er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid, skal ha et fysisk tilbud i barnehagen eller på skolen. Fra 16. april 2020 ble regelverket endret fra «særlige omsorgsbehov» til «særlige behov» for nettopp å fange opp en større gruppe sårbare og utsatte barn og unge. Fra regjeringens side har vi understreket viktigheten av å særlig ivareta denne gruppen barn og unge.
Barn og unge med enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning har individuelle rettigheter etter barnehage- og opplæringsloven. Det er presisert i det midlertidige covid-19-regelverket at det bare kan gjøres tilpasninger i opplæring og tilrettelegging som følger av enkeltvedtak, dersom det kan godtgjøres at det er nødvendig og forsvarlig.
Regjeringen har lovet å kompensere kommunenes koronautgifter. Det har vi gjort siden 12. mars 2020, og det skal vi fortsette å gjøre. I statsbudsjettet for 2021 er kommunenes frie inntekter økt med om lag 9 mrd. kroner som følge av pandemien. Regjeringen begrunnet dette blant annet med at tjenestetilbudet til barn, unge og sårbare grupper skal opprettholdes.
Regjeringen har også styrket en rekke hjelpetelefoner under pandemien, slik at voldsutsatte lettere kan få tilgang på hjelp. Dette omfatter blant annet Vold- og overgrepslinjen, Alarmtelefonen for barn og unge og Røde Kors sin hjelpetelefon Kors på halsen. Også driften av Mental helse sin Foreldresupport er styrket under koronapandemien. Her kan foreldre som sliter ta kontakt anonymt på chat eller telefon og få hjelp.
Arbeidet mot vold og overgrep mot barn er høyt prioritert av regjeringen. Vi går nå inn i det siste året for opptrappingsplanen mot vold og overgrep. I 2021 styrker vi innsatsen med 96 mill. kroner slik at den samlede satsingen i planperioden nå er på 1,1 milliarder kroner.
I 2021 skal pengene gå til foreldrestøttende tiltak, som Familie for første gang, til etablering av et nasjonalt samisk kompetansesenter for barnevern, familievern og krisesentertilbud. Videre skal midlene gå til å styrke behandlingstilbudet til både unge og voksne som begår overgrep og til ettervern for voldsutsatte, i regi av Stine Sofies stiftelse.
Dagens smittesituasjon er alvorlig. Regjeringen følger utviklingen tett. Etter liv og helse, skal tjenester og tilbud for barn og unge fortsatt prioriteres. Dette er viktig for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og unge. Regjeringen tar også sikte på å fremme en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner før sommeren.