Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1597 (2020-2021)
Innlevert: 11.03.2021
Sendt: 11.03.2021
Besvart: 18.03.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): Når Norge har kjøpt det mest avanserte og langtrekkende redningshelikopteret som er å finne i markedet, hvorfor settes ikke dette (AW 101) i tjeneste på den nye basen i Tromsø allerede ved etablering av basen!?

Begrunnelse

Det er nå besluttet å opprette en ny base i Nord-Norge, og regjeringen har lagt fram for Stortinget forslag om etablering av ny redningshelikopterbase i Tromsø og felles operasjon med Sysselmannens helikoptertjeneste på Svalbard. (Prop. 85 S (2020-2021)).
Dette er gode nyheter, og det vil tette et hull i redningshelikopterberedskapen i Barentshavet. Men i den samme proposisjonen legges det opp til en løsning hvor man konkurranseutsetter (legger ut på anbud) denne tjenesten sett under ett for både Tromsø og Svalbard. Det betyr at det legges opp til at det skal være en privat aktør som skal drive redningshelikoptertjeneste på disse to basene i samdrift de neste 6 til 10 årene. Og det vil være med et helikopter med langt kortere rekkevidde og lavere kapasitet.
Ingen forkleinelse av sivile helikopteroperatører som i dag opererer på Svalbard, eller på norsk sokkel. Tvert imot så leverer de trygge og gode tjenester hver dag gjennom hele året. Og de vil også kunne levere god redningstjeneste framover, sånn som Lufttransport gjør på Svalbard i dag, og som CHC Helikopter Service gjør på Florø.
Men spørsmålet alle som ferdes langt til havs må stille til våre beslutningsmyndigheter er følgende: Når Norge har kjøpt det mest avanserte og langtrekkende redningshelikopteret som er å finne i markedet, hvorfor settes ikke dette (AW 101) i tjeneste på den nye basen i Tromsø allerede ved etablering av basen!
Det er jo nettopp i nord, med de enorme avstandene til havs, og med de begrensede ressursene som finnes, at AW 101 vil kunne utgjøre den virkelig store forskjellen i forhold til alle andre. Super Puma, Sikorsky S-92, Sea King, NH-90, eller eventuelt andre typer helikopter som finnes på markedet, og som driftes av operatører i Norge, kan ikke måle seg i kapasitet med Norges nye AW 101.
330 skvadron faser nå inn de nye helikoptrene fortløpende. Sola har vært på beredskap siden 1. september 2020. Ørland går på beredskap i løpet av våren 2021. Banak forventes å gå på beredskap på ny-året i 2022. Deretter ruller Bodø, Rygge og Florø ut fortløpende. Hele skvadron forventes å være ferdig med innfasing i 2023 – altså om cirka 2 år.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har lagt fram forslag om etablering av ny redningshelikopterbase i Tromsø og felles operasjon med Sysselmannens helikoptertjeneste, jf. Prop. 85 S (2020–2021) Etablering av ny redningshelikopterbase i Tromsø og felles operasjon med Sysselmannens helikoptertjeneste. Det tas sikte på oppstart i løpet av 2022.
Det er inngått kontrakt for anskaffelse av 16 nye SAR Queen-redningshelikoptre til erstatning for dagens Sea King-maskiner. I Norge er det seks redningshelikopterbaser på fastlandet: Rygge, Sola, Florø, Ørland, Bodø og Banak. SAR Queen vil bli innfaset på alle disse basene og arbeidet med dette pågår.
Det vil på sikt bli vurdert om det er hensiktsmessig å gå over til Forsvaret som operatør av Tromsøbasen. En slik vurdering vil først kunne bli gjort når det foreligger tilstrekkelig erfaring med driften av de nye SAR Queen-redningshelikoptrene, jf. JDs Prop. 1 S (2019–2020). Innenfor kostnadsrammen for anskaffelse av nye redningshelikoptre mv. skal anskaffelsen, i tråd med Prop. 101 S (2014-2015) Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og beredskapsdepartementet (redusert kostnadsramme for anskaffelse av nye redningshelikoptre mv.) og Innst. 267 S (2014-2015), styres etter en målprioritering på fremdrift.
Dersom SAR Queen skulle vært benyttet på Tromsøbasen fra 2022 vil dette kunne skape forsinkelser i et allerede komplekst innføringsprogram. Dette ville medført at etableringen av den nye basen måtte utsettes i tid og at antall tilgjengelige helikoptre ikke ville vært tilstrekkelig for å kunne gjennomføre innfasingen på de resterende basene. På bakgrunn av ovennevnte er en sivil operasjonsløsning det mest realistiske alternativet for å få på plass en ny redningshelikopterbase i Tromsø allerede fra neste år.