Skriftlig spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1714 (2020-2021)
Innlevert: 15.03.2021
Sendt: 22.03.2021
Besvart: 26.03.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Fristbruddordningen har gjort at de offentlige behandlingstilbud, særlig i nord har måttet betale for private tilbud. Behandlingstilbud med presset økonomi har med det fått mindre ressurser til å bygge opp det offentlige tilbudet. Det offentlige får ingen informasjon om pasientene etter behandling, og det er ingen kontroll med hvor omfattende hjelp de får i det private.
Vil statsråden sette noen grenser for fristbruddordningen for at det offentlige tjenesten får ressurser til å bygge opp tilbudet?

Begrunnelse

Fristbruddordningen består i at når et helseforetak/sykehus ikke kan gi behandling innen en frist så kan pasientene som venter på time få et tilbud via HELFO. Dette skjedde i 2011 og i 2017 i Finnmark. Disse årene hadde Finnmarkssykehuset i perioder utfordringer med å gi timer til pasienter pga. ubesatte stillinger, sykmeldinger og permisjoner som oppstod samtidig. Pasienter ble i 2011 overført til Psykia, i 2017 til Ressursklinikken. Problemet der er at disse private behandlerne ikke har noen øvre begrensning i hvor mange timer de vil gi pasientene og hvor lenge. Prisen er kr 7500 per behandlingstime og de private kan holde på så lenge de vil. Finnmarkssykehuset må betale regningen. Finnmarkssykehuset har betalt nesten 75 mill. de siste ti årene til disse to firmaene.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg vil innledningsvis redegjøre for pasientenes rettigheter i forbindelse med fristbrudd i spesialisthelsetjenesten. Pasienten har i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 rett til å få et tidspunkt for oppmøte i spesialisthelsetjenesten og en juridisk frist for når helsehjelpen senest skal settes i gang. Tidspunktet for oppmøte skal settes før den juridiske fristen er gått ut. Det er følgelig ikke anledning for spesialisthelsetjenesten å planlegge uforsvarlige pasientforløp. Dersom spesialisthelsetjenesten ikke klarer å finne et tilbud til pasienten innenfor den juridiske fristen for når helsehjelp senest skal gis, skal spesialisthelsetjenesten umiddelbart kontakte Helfo. Denne meldeplikten gjelder altså ikke bare ved fristbrudd, men allerede når sykehuset ser at fristen ikke kan overholdes. I 2013 vedtok Stortinget endringer i pasient- og brukerrettighetsloven som blant innebar at det er spesialisthelsetjenesten, og ikke pasienten, som skal kontakte Helfo dersom de ikke er i stand til å oppfylle den juridiske fristen for når helsehjelp senest skal gis.
Dersom spesialisthelsetjenesten må kontakte Helfo, skal deretter Helfo kontakte pasienten for å høre om vedkommende ønsker å få et alternativt tilbud gjennom Helfo. Pasienten velger selv om han eller hun ønsker å benytte seg av det tilbudet Helfo fremskaffer, eller bli stående på venteliste ved det opprinnelige behandlingsstedet. Sykehuset må imidlertid informere pasienten om konsekvensene av å bli stående på venteliste, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1.
Fristbruddordningen representerer en sentral pasientrettighet. Det er ikke aktuelt å fjerne denne rettigheten uten en alternativ modell som ivaretar pasientenes rettigheter på en minst like god måte. Dersom fristbruddordningen avvikles, vil pasientenes trygghet om å få nødvendig helsehjelp til riktig tid, kunne svekkes. Da blir det opp til den enkelte pasient å eventuelt klage, dersom han eller hun opplever å vente lengre enn det som er medisinsk forsvarlig. Jeg tror en slik løsning vil være dårligere for pasientene, og potensielt dyrere for samfunnet.
Det er viktig for meg å understreke at de regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for at befolkningen får nødvendige spesialisthelsetjenester, og for at helseforetakene har ressurser og rammebetingelser til å yte dette.
Jeg er åpen for at avtalene som Helfo inngår med de private leverandørene kan forbedres, i lys av tilbakemeldinger fra helseforetakene og private leverandører. Jeg oppfatter at Helfo jobber kontinuerlig med å gjennomføre så gode anskaffelser som mulig. Departementet vil følge opp dette med Helsedirektoratet, som har etatsstyringsansvaret for Helfo.