Nicholas Wilkinson (SV): Fristbruddordningen har gjort at de offentlige behandlingstilbud, særlig i nord har måttet betale for private tilbud. Behandlingstilbud med presset økonomi har med det fått mindre ressurser til å bygge opp det offentlige tilbudet. Det offentlige får ingen informasjon om pasientene etter behandling, og det er ingen kontroll med hvor omfattende hjelp de får i det private.
Vil statsråden sette noen grenser for fristbruddordningen for at det offentlige tjenesten får ressurser til å bygge opp tilbudet?
Begrunnelse
Fristbruddordningen består i at når et helseforetak/sykehus ikke kan gi behandling innen en frist så kan pasientene som venter på time få et tilbud via HELFO. Dette skjedde i 2011 og i 2017 i Finnmark. Disse årene hadde Finnmarkssykehuset i perioder utfordringer med å gi timer til pasienter pga. ubesatte stillinger, sykmeldinger og permisjoner som oppstod samtidig. Pasienter ble i 2011 overført til Psykia, i 2017 til Ressursklinikken. Problemet der er at disse private behandlerne ikke har noen øvre begrensning i hvor mange timer de vil gi pasientene og hvor lenge. Prisen er kr 7500 per behandlingstime og de private kan holde på så lenge de vil. Finnmarkssykehuset må betale regningen. Finnmarkssykehuset har betalt nesten 75 mill. de siste ti årene til disse to firmaene.