Skriftlig spørsmål fra Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1669 (2020-2021)
Innlevert: 16.03.2021
Sendt: 17.03.2021
Besvart: 22.03.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Sigbjørn Gjelsvik (Sp)

Spørsmål

Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Hvordan vil statsråden sikre at hardt rammede virksomheter som faller utenfor eller kommer skjevt ut av de krisestøtteordninger som er etablert nasjonalt blir ivaretatt, og vil statsråden ta initiativ til forsterkede krisetiltak for hardt rammede bransjer, som eventbransjen, restaurant og uteliv?

Begrunnelse

Romerikes Blad forteller 16. mars historien om eventselskapet Eventgarden på Skjetten som hadde gode økonomiske resultater før pandemien, men som nå frykter for fremtiden.
Stian Bruaset som har drevet selskapet i 18 år og har en rekke ansatte sier til avisen at:

«Vi har ikke bare hatt omsetningstap i løpet av det siste året, vi har rett og slett hatt yrkesforbud. Det betyr at vi ikke tjener penger overhodet, men at vi likevel sitter med en rekke utgifter. Vi blør rett og slett penger, cirka 200.000 hver måned for å være eksakt, og det har vi gjort i over et år nå. Det sier seg selv at det ikke går mye lenger når vi ikke får noe økonomisk hjelp som monner.»

Til tross for at Eventgarden har opplevd å miste mesteparten av omsetningen siste året, så dekker kompensasjonsordningen bare cirka 25 prosent av deres reelle faste kostnader. Selv en rekke kostnader som selskapet er lovpålagt å betale, som for eksempel yrkesskadeforsikring, regnes ikke som uunngåelige kostnader.
Bruaset påpeker overfor RB også den urimelige forskjellsbehandlingen mellom de som eier eget utstyr selv og de som leaser:

«I tillegg straffes vi i praksis for å være en solid bedrift som har hatt god økonomi over tid. Fordi vi har valgt å kjøpe nødvendig utstyr som for eksempel lavvo og biler og ha årlige avskrivninger på dette, så får vi ikke støtte gjennom kompensasjonsordningen. Hvis vi derimot hadde leaset utstyret, slik mange med dårligere økonomi kanskje gjør, så hadde vi nå fått støtte gjennom samme ordning.»

Av bevilgningen fra Stortinget som Lillestrøm kommune mottok før jul til hardt rammet næringsliv, ble Eventgarden tildelt 50 000 kroner i januar. Dette utgjør kun en liten andel av tapet som selskapet har én måned. Andre kommuner har ikke inkludert eventbransjen i den lokale tildelingen av krisestøtte i det hele tatt og viser til at det er regjeringens ansvar å rette opp skjevheter i de nasjonale ordningene. Tilsvarende tilbakemeldinger har også hardt rammede virksomheter innen bl.a. restaurant mottatt. Med de omfattende nedstengningsvedtak som nå rammer store områder av Norge, vil de bevilgninger som er gitt til kommunene sannsynligvis ikke være i nærheten av å dekke behovet for å hjelpe hardt rammede virksomheter.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Siden 12. mars i fjor har regjeringen fremmet omfattende økonomiske tiltak for å begrense de negative konsekvensene av koronapandemien og smitteverntiltakene. Gjennom fjoråret ble det vedtatt midlertidige krisetiltak på til sammen 131 mrd. kroner, og utgiftsveksten på statsbudsjettet har aldri vært høyere i moderne tid enn fra 2019 til 2020. Mange av tiltakene er vedtatt forlenget inn i 2021 gjennom Stortingets behandling av Prop. 79 S, jf. Innst. 233 S.
Kompensasjonsordningen gir bedrifter tilskudd når pandemien og smitteverntiltak begrenser mulighetene for å drive næringsaktivitet. Under ordningen får bedriftene støtte til faste uunngåelige kostnader. På denne måten kommer flere bedrifter seg gjennom pandemien og arbeidsplasser trygges.
Tall fra Brønnøysundregistrene som forvalter ordningen, viser at utelivsnæringene er blant næringene som mottar mest i støtte. Det synes derfor som om ordningen er relevant og treffer et stort antall mottakere innenfor næringene som representanten trekker frem. Brønnøysundregistrene oppdaterer fortløpende informasjon om hvem som mottar støtte på sine hjemmesider.
Staten vil ikke kunne bære alle kostnader ved en pandemi, og vi vil se at foretak går konkurs eller avvikles som følge av pandemien. I tillegg er det noen begrensninger i en automatisk løsning som kompensasjonsordningen. Begrensninger følger også av statsstøtteregelverket.
Den nasjonale kompensasjonsordningen er imidlertid kun ett av mange tiltak som nå gjennomføres for å avhjelpe situasjonen i næringslivet. Stortinget har blant annet bevilget 1,75 mrd. kroner til kommunene, slik at de kan kompensere lokale virksomheter som er rammet av nasjonale eller lokale smitteverntiltak.
Kommunene får betydelig frihet til å støtte de virksomhetene som trenger det mest. Det kan for eksempel være virksomheter innenfor reiselivs-, arrangements- og serveringsnæringene som har opplevd økte kostnader eller økonomisk tap som følge av smitteverntiltak og nedstenging. Bevilgningen skal også fungere som en ventilordning for virksomheter som helt eller delvis faller utenfor den generelle kompensasjonsordningen.
Gjennom Innovasjon Norge styrket vi i 2020 tilbudet til gründere og unge vekstbedrifter med 2,6 mrd. kroner, fordelt på ordningene innovasjonstilskudd og etablerertilskudd. I tillegg ble rammen for innovasjonslån økt til 3 mrd. kroner og det ble bevilget 300 mill. kroner ekstra til rentestøttefond slik at bedrifter rammet av krisen kunne tilbys betalingslettelser. Innovasjon Norge forvaltet dessuten en egen ordning på 50 mill. kroner til å støtte private innovasjonsmiljøer.
I statsbudsjettet for 2021 har Innovasjon Norge fått gode rammer for ordninger som landsdekkende innovasjonslån og ordninger for støtte til grønn omstilling. Gjennom Stortingets vedtak av 23. februar om endringer i statsbudsjettet for 2021 ble det blant annet bevilget ytterligere 600 mill. kroner til Innovasjonstilskudd, slik at små og mellomstore vekstselskaper fortsatt kan få støtte til gjennomføring av utviklingsprosjekter gjennom pandemiperioden.
Jeg ønsker også å trekke frem omstillingsordningen som er forvaltet av Innovasjon Norge. Omstillingsordningen skal bidra til nødvendig omstilling og en mer hensiktsmessig tilpasning av den samlede kapasiteten i event- og reiselivsnæringene, samt bygge opp under målet for næringspolitikken som er størst mulig samlet verdiskaping innenfor bærekraftige rammer. Midlene skal gi virksomheter tilgang til likviditet slik at de kan gjennomføre nye omstillingsprosjekter for å tilpasse seg smitteverntiltak og endringer i markedene som følge av koronapandemien. Gjennom Stortingets behandling av Prop. 79 S, jf. Innst. 233 S, ble det bevilget ytterligere 1 mrd. kroner til å videreføre ordningen.
Deler av serveringsbransjen har vært inkludert i de to første utlysningsrundene for ordningen. Eventbransjen har vært inkludert i den andre utlysningsrunden. Per 18. mars 2021 har Innovasjon Norge gitt tilsagn om til sammen 20,6 mill. kroner til 33 bedrifter fra serveringsnæringen og 24 mill. kroner til 20 bedrifter fra eventbransjen. I arbeidet med utformingen av detaljene for neste utlysningsrunde ser regjeringen blant annet på om ordningen kan utvides til å inkludere hele serveringsnæringen.
Det er også etablert en egen utlysningsrunde for eventbransjen med en ramme på 50 mill. kroner. Ordningen ble godkjent av ESA 18. mars 2021 og søknadsfristen er 7. april 2021.
Deler av eventbransjen dekkes også av støtteordningen for store publikumsåpne arrangementer – en ordning forvaltet av Innovasjon Norge der arrangører og medarrangører av store publikumsåpne arrangementer, som har blitt avlyst som følge av restriksjoner, kan søke om støtte. Ordningen er forlenget frem til 1. juli 2021, og arrangementer som skulle vært avholdt mellom 1. januar og 1. juli med et ventet besøkstall på over 200 personer vil kunne søke i den nye runden. Arrangementet må ha vært planlagt før 1. januar og i denne runden gis det ikke støtte til nedskalerte arrangementer.
Etter hvert som befolkningen vaksineres og samfunnet kan åpnes opp, blir det stadig viktigere å få folk tilbake i jobb. Omfattende permitteringsordninger har avlastet næringslivet for store kostnader. Det gjelder ikke minst for tjenestenæringene. Den nye lønnsstøtteordningen trer i kraft 15. mars. Ordningen er primært rettet inn mot dem som har vært hardt rammet over lang tid. Formålet er å få permitterte raskere tilbake i jobb. I tillegg vil denne ordningen gjøre det lettere å hente tilbake folk som kan arbeide med å forberede bedriftene på den dagen aktiviteten tar seg opp igjen.
Regjeringen følger nøye med på konsekvensene for samfunnet, næringslivet og innbyggerne av tiltakene som er iverksatt. Situasjonen endrer seg raskt, og regjeringen må tilpasse smitteverntiltakene til den skiftende smitteutviklingen i samfunnet.
En rekke ordninger er kommet på plass for å hjelpe levedyktige bedrifter gjennom denne krevende perioden for norsk økonomi. Summen av disse ordningene vil holde mange bedrifter gående gjennom pandemien.