Skriftlig spørsmål fra Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:1709 (2020-2021)
Innlevert: 19.03.2021
Sendt: 19.03.2021
Besvart: 26.03.2021 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp)

Spørsmål

Åslaug Sem-Jacobsen (Sp): Vil statsråden ta ansvar for at Medietilsynet sitt kommende allmennkringkasterregnskap også synliggjør status for NRKs journalistiske dekning og formidling av bredden av norsk kunst og kultur i 2020 versus tidligere år, herunder egen programmer viet kulturjournalistikk, samt skaffer en oversikt over om sammenslåingen av distriktssendinger har bidratt til at det er blitt mindre dekning av musikk og musikere fra de tidligere distriktsområdene etter sammenslåing av kontor, enn hvordan det var før?

Begrunnelse

I følge NRK plakaten plikter NRK å formidle innhold som enten er produsert i, eller som tar det innholdsmessige utgangspunkt i, distriktene. NRK skal også formidle norsk kultur og en bred variasjon av norske kunstuttrykk fra mange ulike kunstnere, uavhengige miljøer og offentlige kulturinstitusjoner. Det er også et punkt som sier at NRK skal formidle og produsere norsk musikk og drama og at minst 35 pst. av musikken som spilles skal være norsk.
I den senere tid har NRKs kulturprofil blitt gjenstand for mye kritikk, senest denne uken hvor 18 kunst- og kulturorganisasjoner i et opprop klager på manglende dekning av bredden i norsk musikk- og kulturliv.
Særlig har musikkdekningen til NRK over tid vært under skyts, da det pekes på at det er lite redaksjonell og journalistisk dekning av norsk musikk, og at mange sjangere overses. Ikke minst med tanke på at andelen av slikt stoff var større før.
NRK har de siste årene gjort flere endringer i sitt programtilbud, endringer som kan ha ført til at NRKs oppdrag for å fremme og formidle en bredde av norsk kunst, kultur og musikk, ikke lenger oppfylles like godt. For eksempel siden en rekke kulturprogrammer ble tatt av i 2015, eller det at NRK har valgt å slå sammen flere distriktskontor.
Medietilsynet skal om ikke lenge legge fram Allmennkringkasterregnskapet til NRK hvor man kan se om NRK har fulgt opp NRK plakaten godt.
Det er selvfølgelig nå viktig at Medietilsynet i arbeidet med sitt tilsyn gjør gode undersøkelser for å svare opp kritikken NRK har fått, ikke bare om andel musikk som spilles på TV og radio, men også om hvordan NRK det siste året journalistisk har dekket norsk musikk i alle sjangre. Eller annen norsk kunst og kultur.

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: NRKs samfunnsoppdrag er fastsatt i NRK-plakaten, som er inntatt i NRKs vedtekter. Vedtektene pålegger NRK hvert år, innen utgangen av mars, å utarbeide et allmennkringkasterregnskap som oversendes Medietilsynet. Her skal NRK redegjøre for sine allmennkringkastingsaktiviteter i det foregående år, relatert til allmennkringkastingsoppdraget gitt av Stortinget (NRK-plakaten, vedtektene del II) og utfyllende bestemmelser (vedtektene del III). Medietilsynet skal i henhold til kringkastingsloven § 2-13 utarbeide en årlig rapport om kringkasteres oppfyllelse av allmennkringkastingsforpliktelser. Det følger av kringkastingsloven at jeg som kulturminister ikke kan instruere Medietilsynet ved utarbeidelsen av allmennkringkastingsrapporten.
Spørsmålsstiller viser til en pågående debatt som blant annet dreier seg om hvordan NRK ivaretar sin forpliktelse til å formidle norsk kultur og en bred variasjon av norske kunstuttrykk. Debatten om NRKs samfunnsoppdrag er selvfølgelig helt legitim og velkommen. Den dagen vi slutter å diskutere NRK, vil det være et faretruende tegn på at institusjonen er i ferd med å miste sin relevans. Jeg er imidlertid svært opptatt av at denne og lignende debatter føres på en måte og i en form som ivaretar NRKs redaksjonelle uavhengighet. Ifølge kringkastingsloven § 6-3 har kringkastingssjefen ansvaret for den løpende programvirksomheten i NRK. Redaktørers uavhengighet er videre lovfestet i medieansvarsloven: Etter § 7 ligger det til redaktøren å ta avgjørelser i redaksjonelle spørsmål. Utgiver, eier eller øvrig selskapsledelse kan ikke instruere eller overprøve redaktøren i slike spørsmål.
For å sikre og styrke både NRK og de øvrige medienes uavhengighet har Stortinget bl.a. vedtatt Lov om økonomisk støtte til mediene (mediestøtteloven). Loven fastsetter at regjeringen skal foreslå faste, langsiktige økonomiske rammer for NRK og de direkte tilskuddsordningene for mediestøtte gjennom fireårige styringssignal. Forslag til styringssignal skal legges frem for Stortinget i en budsjettproposisjon året etter stortingsvalg. I budsjettproposisjonen vil departementet gi en bred omtale av de økonomiske forutsetningene for medievirksomhet i Norge og vurdere de mediepolitiske målene og virkemidlene i lys av utviklingen i mediesektoren. Det vil også være naturlig å vurdere eventuelle endringer i NRKs oppdrag i denne sammenhengen. Første gang en slik budsjettproposisjon med en bred gjennomgang av mediepolitiske mål og virkemidler fremlegges er i budsjettproposisjonen for 2023. Kulturdepartementet er i full gang med å forberede denne, og planlegger blant annet å legge NRK-plakaten ut på åpen høring i andre halvdel av 2021. I høringen vil alle berørte parter ha anledning til å bidra med sitt syn, og komme med forslag til eventuelle endringer. Slik sikrer vi en prosess der alle blir hørt. Slik legger vi også etter min mening et best mulig grunnlag for Stortingets beslutninger.