Skriftlig spørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1726 (2020-2021)
Innlevert: 19.03.2021
Sendt: 22.03.2021
Besvart: 06.04.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Bård Hoksrud (FrP)

Spørsmål

Bård Hoksrud (FrP): Hvor stor del av finansieringen i bypakkene/byvekstavtalene i regjeringens NTP 2022-2033 er annen finansiering/lokal andel av finansieringen (dvs. bompenger), og hvor mye er forventet at det vil bety i bompenger basert på erfaring med dagens pakker/avtaler?

Begrunnelse

Regjeringen skriver i sitt forslag til NTP for 2022-2033 at de vil sette av 80 mrd. kr. til tiltak i byområdene. Dette vil i hovedsak bety tiltak gjennom bypakkene/byvekstavtalene, både eksisterende og nye. Blant annet nevnes det inngåelse av byvekstavtaler i de fem byområdene – Kristiansand, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø. Disse pakkene/avtalene har en betydelig andel av finansieringen fra bompenger. Det er derfor å forvente at departementet har beregnet hvor mye annen finansiering/lokal finansiering (dvs. bompenger) tiltakspakken på 80 mrd.kr. kan forventes å ville utløse.
Regjeringen har også som ambisjon å bruke samme idé i mindre byområder og skriver at det tas høyde for totalt 600 mill.kr. over fire år tidlig i planperioden. Disse tilskuddene avgrenses geografisk til byområdene Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen (Tønsberg, Sandefjord og Larvik). Erfaringsmessig vil også disse tilskuddene utløse bompenger som del av finansieringen.
Regjeringen skriver også at i forbindelse med reforhandling av bypakker i byer med byvekstavtaler kan det åpnes for å prioritere prosjekter som ikke er omtalt i forslaget til transportplan, dersom det er lokal tilslutning til full-finansiering med bompenger og/eller lokale midler. Det vil i de aller fleste tilfeller bety en økning i bompenger og basert på erfaring er det interessant å vite hvor mye departementet har forventet at det kan bety i økte bompenger.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: I NTP 2022 – 2033 fortsetter regjeringen satsingen for å oppnå nullvekst i persontransport med bil i de største byområdene, for å redusere klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy. En viktig prioritering er å følge opp de inngåtte byvekstavtalene. Staten har inngått byvekstavtaler i Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området og Nord-Jæren. Det statlige bidraget i inngåtte avtaler med avtaleperiode fram til 2029 er om lag 54 mrd. kr som også inkluderer tilskudd som oppfølging av bompengeavtalen fra 2019. På sikt vil det være aktuelt å reforhandle byvekstavtalene i de fire største byområdene, og det tas høyde for midler til dette. Regjeringen vil også legge til rette for å inngå byvekstavtaler for Kristiansandsregionen, Buskerudbyen, Grenland, Nedre Glomma og Tromsø. Det er prioritert om lag 10 mrd. kr. til forhandlinger i disse byområdene. Det statlige bidraget i nye og reforhandlede avtaler vil være tema for forhandlinger.
Samlet er det forutsatt om lag 80,1 mrd. kroner til byområdene i planperioden. Dette inkluderer også 600 millioner kroner til en tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god framkommelighet i Bodø, Ålesund, Haugesund, Arendal/Grimstad og Vestfoldbyen (Tønsberg, Sandefjord og Larvik).
De bompengefinansierte bypakkene er en del av byvekstavtalene. Bompengebidraget i bypakkene er initiert og forankret gjennom lokalpolitiske vedtak, og det er viktig at bompengeinnkrevingen har legitimitet og oppslutning lokalt. Jeg er kjent med at det i flere byområder pågår lokale prosesser med etablering, revisjon og videreføring av bypakkene. Bompenger i byområdene har både finansiering og trafikkregulering som formål, og er et sentralt virkemiddel i bypolitikken. Det vil det også være i den nye planperioden. Samtidig må det tas hensyn til at bompengenivået i byområdene har økt de siste årene, og mange steder oppleves nivået som høyt. Både sentrale og lokale myndigheter har et ansvar for å finne et nivå som opprettholder legitimitet for å kreve inn bompenger.
På bakgrunn av ovennevnte er det for tidlig å si noe om endelig statlig bidrag og bompengeandel for hvert enkelt byområde i planperioden. Dette vil være et resultat av framtidige forhandlinger, og lokale prosesser om bompengefinansierte bypakker.