Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til distrikts- og digitaliseringsministeren

Dokument nr. 15:1732 (2020-2021)
Innlevert: 21.03.2021
Sendt: 22.03.2021
Besvart: 26.03.2021 av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Hva gjør statsråden for å hjelpe kommunene med utbygging og finansiering av bredbånd og vil statsråden rydde i regelverket slik at kommunene kan føre opp utgiften som en investering?

Begrunnelse

Den 11. mars fremmet Fremskrittspartiet et forslag om full internettdekning i Norge i løpet av 2025. I forslaget er det konkrete målsettinger om gode finansieringsordninger for at kommunene får satt i gang utbyggingen av bredbånd sammen med en konkret målsetting. Fremskrittspartiet vil peke på viktigheten av at statsråden kommer raskt på banen med nødvendige midler for at innbyggere og næring får en grunnleggende internettilgang. Bredbåndsutbygging er i dag innordnet slik at det blir en enorm utgift mange kommuner sliter med å ta. I tillegg har koronapandemien ført til nye føringer for at innbyggere i større grad må ta i bruk digitale løsninger i møte med offentlige tjenester og henvendelser. I en henvendelse fra FrPs varaordfører Terje Settenøy sier han at det i tillegg skaper problemer for kommunen når revisjon ikke lar kommunen føre bredbåndsutbygging på investering.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn og vekst i hele Norge. God og stabil tilgang til bredbånd er avgjørende for bosetning, sysselsetting og verdiskapning i hele landet. Det er derfor et prioritert område for regjeringen å legge til rette for et fremtidsrettet, sikkert og robust bredbåndstilbud for alle innbyggere og bedrifter.
Stortinget har vedtatt en bevilgning på om lag 264 millioner kroner til tilskudd til bredbånd i 2021. I tilskuddsordningen inngår statlige tilskuddsmidler i et spleiselag som inkluderer lokale bidrag fra fylker og kommuner, øvrige lokale bidrag og delfinansiering fra ekomtilbydere. For årene fra 2018 til 2020 har samlede statlige tilskudd på i overkant av 800 millioner kroner utløst planlagte prosjekter for nær 3,3 milliarder kroner, og dette forventes å gi nytt eller forbedret bredbånd til over 60 000 husstander.
Tilskuddsordningen for bredbånd senker terskelen for utbygging av bredbånd i mindre tettbygde strøk. Fra og med 2020 ble ordningen overført til fylkeskommunene, som nå står som forvalter av midlene. I ordningen stilles det krav om minst 25 prosent lokale bidrag. Dette kravet gjelder for hele fylket sett under ett, og betyr at enkeltkommuner kan gå under dette kravet, så lenge kravet oppfylles når alle prosjekter i fylket summeres opp. Lokale bidrag kan bestå av støtte fra fylke, kommune, private aktører og egeninnsats, f.eks. privat dugnadsinnsats.
Selv om forvaltningsansvaret for tilskuddsordningen er overført til fylkeskommunene, skal Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fortsatt ha en aktiv, faglig veiledningsrolle for bruken av midlene. Kommuner og fylkeskommuner kan henvende seg til Nkom for å få råd og hjelp til for eksempel spørsmål om teknologi, kartlegging av bredbåndstilbud, generelle spørsmål knyttet til anbudsprosessen og regler om offentlig støtte til bredbånd. Nkom har også mye informasjon om dette på sin hjemmeside, og har blant annet laget en informasjonsbrosjyre til fylkeskommuner og en informasjonsvideo om offentlig støtte til bredbåndsutbygging, se: https://www.nkom.no/fysiske-nett-og-infrastruktur/offentlig-stotte-til-bredbandsutbygging.
Når det gjelder spørsmålet om regelverk for føring av utgifter, viser jeg til at reglene for kommunenes økonomiforvaltning bygger på "formuesbevaringsprinsippet". Det vil si at kommunene bare kan ta opp lån eller benytte kapitalinntekter fra salg av kommunal eiendom mv. til å finansiere investeringer som kommunen eier selv. Tilskudd til investeringer i bredbånd og annen infrastruktur eller eiendom som eies av andre, må kommunene finansiere med driftsinntekter over driftsbudsjettet, jf. kommuneloven § 14-9 første ledd første punktum.
Spørsmålet om reglene burde åpne for at kommunene kan lånefinansiere tilskudd til andre, ble behandlet av Stortinget i forbindelse med ny kommunelov i 2018. Adgangen til å lånefinansiere tilskudd til investeringer i kirker og gravplasser ble videreført, i lys av kommunenes lovfestede finansieringsansvar for dette. Samtidig ble det åpnet for at tilskudd til andre kommuner eller kommunalt eide selskaper kunne lånefinansieres, så fremt investeringene foretas på et område der kommunene har et lovpålagt ansvar, jf. kommuneloven § 14-16 første og andre ledd. Det ble imidlertid ikke åpnet for at kommuner kan ta opp lån til investeringer som eies av private selskaper ol. Dette er basert på "formuesbevaringsprinsippet" for å støtte opp om en sunn kommunal økonomi og begrense kommunenes gjeldsbyrde.