Skriftlig spørsmål fra Kari Henriksen (A) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1741 (2020-2021)
Innlevert: 22.03.2021
Sendt: 23.03.2021
Besvart: 09.04.2021 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Kari Henriksen (A)

Spørsmål

Kari Henriksen (A): Vil statsråden utarbeide en tverrsektoriell og helhetlig tiltaksplan slik at barn i sårbare situasjoner i hele Norge får hjelp for motvirke de svært bekymringsfulle meldingene vi får om at barn ikke får innfridd de rettigheter de har bl.a. mht. skolegang, beskyttelse mot vold og oppfølging ut fra det enkelt barns behov på grunn av pandemien?

Begrunnelse

Barneombudet har skrevet en anmodning til Familie- og barneministeren (brev av 18. mars 2021) om at det umiddelbart bør utarbeides en slik tverrsektoriell og helhetlig tiltaksplan. I dag er det mangelfull og ulik praksis rundt om i Norge. Slik skal det ikke være og det er behov for helhetlige tiltak for å hjelpe barna.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Min største bekymring i året som ligger bak oss, og i tiden framover, er hvilke konsekvenser pandemien har fått for barn og unge. Spesielt har de som allerede hadde det vanskelig og som nå kan ha fått det verre, bekymret meg. Det har derfor vært viktig for regjeringen å vurdere behov som videre har utløst tiltak i de ulike krisepakkene.
Vi har hele tiden jobbet planmessig og målrettet for å ivareta sårbare barn og unge under pandemien. Regjeringen nedsatte tidlig en egen koordineringsgruppe på direktoratsnivå for å følge med på det samlede tjenestetilbudet til sårbare barn og unge og for å sikre at problemstillinger av relevans for disse ble drøftet og håndtert på tvers av sektorene. Denne gruppen rapporterer jevnlig til meg, og har så langt levert 12 rapporter. Rapportene fra koordineringsgruppen har bidratt til å gi et viktig kunnskapsgrunnlag for regjeringen i håndteringen av pandemien. Gruppen har også kommet med anbefalinger som har vært et viktig kunnskapsgrunnlag i vurdering av tiltakene underveis i pandemien.
Regjeringen slo tidlig fast at barn og unge skal prioriteres, og det er siden tydeliggjort i planverket for håndtering av pandemien at barn og unge skal ha så lav tiltaksbyrde som mulig og at tjenestene til barn og unge skal skjermes så langt som mulig og smittevernfaglig forsvarlig.
Den gjennomgående anbefalingen fra koordineringsgruppen er at det viktigste tiltaket for sårbare barn og unge er at det ordinære tjenestetilbudet er åpent og tilgjengelig. Dette har regjeringen kommunisert tydelig til kommunene. Kommunene har under pandemien vært i en svært krevende situasjon og regjeringen har vært tydelige overfor kommunene om at alle nødvendige utgifter knyttet til koronapandemien vil bli kompensert. Kommunesektoren fikk i 2020 om lag 18 milliarder kroner i ekstra overføringer begrunnet i koronapandemien. I 2021 er det bevilget koronamidler til kommunesektoren på nær 16 milliarder kroner. Dette inkluderer 1,9 milliarder kroner som er gitt som en særskilt kompensasjon for skattesvikten i 2020.
Regjeringen har hele tiden vært tydelig på at barn og unge med særlige behov som ikke kan ivaretas når lokalene i barnehagen, skolen eller skolefritidsordningen er stengt eller har redusert åpnings- eller oppholdstid, skal ha et fysisk tilbud i barnehagen eller skolen/SFO. Fra 16. april ble regelverket endret fra "særlige omsorgsbehov" til "særlige behov" for nettopp å fange opp en større gruppe sårbare og utsatte barn og unge.
I 2020 innførte regjeringen flere tiltak for å hjelpe sårbare grupper, og vi styrker innsatsen i 2021. Senest den 23. februar vedtok Stortinget en rekke tiltak som vil bidra til å forsterke innsatsen for sårbare grupper under koronapandemien. Dette omfatter blant annet 500 mill. kroner til kommunene til nye og utvidede sommerskoletilbud for elever i grunnskolen, for å bidra til å ta igjen tapt progresjon, 100 millioner kroner til barne- og ungdomspsykiatrien, 20 mill. kroner til sosiale lavterskeltilbud for studenter og 20 mill. kroner til utstyrssentraler. I 2021 er det bevilget koronamidler til kommunesektoren på nær 16 milliarder kroner. Dette har gjort det mulig for kommunene å satse på gode barnehager, kunnskap i skolen og kvalitet i helse- og omsorgstjenestene også under pandemien. Vi har i arbeidet med håndteringen av pandemien hatt tett kontakt mellom regjeringen og kommunene, og det er vi helt avhengige av å ha også framover.
Det er vanskelig å anslå nøyaktig hvor store konsekvenser virusutbruddet får for kommunene. Regjeringen har derfor etablert en arbeidsgruppe sammen med KS, som skal kartlegge de økonomiske konsekvensene av koronakrisen. Arbeidsgruppen skal jobbe frem til august 2021. Arbeidsgruppen leverte sin sluttrapport for 2020 29. mars 2021. Det er enighet mellom staten og KS om at kompensasjonen fra staten for 2020 samsvarer godt med kommunesektorens merutgifter og mindreinntekter som følge av korona.
I gjenåpningen av samfunnet vil barn og unge prioriteres først, men selv med vaksiner og gjenåpning vet vi at en del barn, unge og familier kommer til å ha det utfordrende i lang tid framover. Regjeringen har bedt en ekspertgruppe ledet av psykolog Peder Kjøs om å se på konsekvensene pandemien har for folks psykiske helse og rusbruk. Vi er også i gang med å vurdere nærmere langsiktige konsekvenser av pandemien og smitteverntiltakene for barn og unge, inkludert konsekvenser for relasjoner i familien og vi vil se på behov for tiltak. Tiltak for å bøte på konsekvensene av pandemien vil vi komme tilbake til blant annet i revidert nasjonalbudsjett for 2021.