Skriftlig spørsmål fra Bengt Rune Strifeldt (FrP) til næringsministeren

Dokument nr. 15:1750 (2020-2021)
Innlevert: 23.03.2021
Sendt: 23.03.2021
Besvart: 06.04.2021 av næringsminister Iselin Nybø

Bengt Rune Strifeldt (FrP)

Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Hvordan ligger regjeringen an i dette arbeidet, og har regjeringen vurdert en slik trappetrinnsmodell slik næringen skisserer eller vurdert andre løsninger som vektlegger behovet til næringen?

Begrunnelse

Under behandlingen av Prop 79 S vedtok Stortinget et anmodningsvedtak som ber regjeringen snarlig etablere en ordning som sikrer et fungerende garantimarked for pakkereiseaktørene. Gjennom våren vil de fleste pakkereiseselskapene måtte stille sine garantier, og det haster å få på plass en løsning.
Reiselivet står som kjent ovenfor en ekstremt vanskelig situasjon. Dette rammer spesielt pakkereiseselskapene som stille en reisegaranti som depositum i tilfelle konkurs. Derfor fikk FrP i budsjettforhandlingene med regjeringen gjennom et anmodningsvedtak hvor regjeringen fikk handlingsrom til å vurdere alternativer for statlig garantihjelp. Der kom det to alternativer: enten stille med garantier direkte, noe regjeringen mente ville innebære for høy risiko, eller opprette en ordning forbeholdt de små og mellomstore, noe som ikke vil være i nærheten av å tilfredsstille garantibehovet.
Når Regjeringen skal sette seg ned å tegne opp en løsning har de blitt oppfordret til å gå i dialog med næringen. Både NHO, Virke, Rederiforbundet og Norsk Reiseliv har på sin side spilt inn en såkalt trappetrinnsmodell, hvor statlig bidrag dimensjoneres ut fra risiko.

Iselin Nybø (V)

Svar

Iselin Nybø: Fredag 26. mars 2021 ble Prop. 107 S (2020-2021) behandlet i statsråd. I stortingsproposisjonen foreslår regjeringen at det opprettes en risikoavlastningsordning for garantier som er stilt til Reisegarantifondet for små og mellomstore bedrifter. I proposisjonen redegjør regjeringen også for vurderingen av næringslivsorganisasjonenes forslag om en trappetrinnsmodell:

"Regjeringen har videre vurdert et forslag fra reiselivsorganisasjonene, som innebærer at staten avlaster en andel av risikoen knyttet til garantiene, og at denne andelen er 80 pst. for garantier under 50 mill. kroner, og synker til hhv. 70 pst. og 50 pst. for garantier som overstiger 50 mill. og 75 mill. kroner. Intensjonen med forslaget forstås som å sikre høyere risikoavlastning for mindre aktører, fordi disse trolig vurderes som mindre solide kunder med høyere risiko for insolvens og tap, samt å begrense risikoen for at staten pådrar seg store tap knyttet til de største garantiene. Det er usikkert hvordan forslaget påvirker risikoen for tap av fellesskapets midler. Forslaget er forelagt representanter fra finansbransjen. Tilbakemeldingene har vært blandede. Det er kommet innvendinger fra enkelte om at store garantier kan være mer risikable enn små, og at modellen etter deres syn burde snus på hodet. Andre har ytret at de ikke ser noen god grunn for at staten skal forskjellsbehandle pakkereisearrangørene på grunnlag av størrelsen på garantiene de skal stille."

Det har vært krevende å få et helhetlig bilde av den reelle situasjonen. Næringsorganisasjonene har ikke underbygget problembeskrivelsen med konkrete tallgrunnlag. Regjeringen vurderer at kostnadene ved statlig deltakelse i garantimarkedet er høy, og at det kan stilles spørsmål ved om det er riktig å bruke fellesskapets midler på å avlaste privat risiko i et marked hvor finansinstitusjonene over flere år har tjent gode penger. Men regjeringen har vært lydhør overfor næringens synspunkter, både om problemets omfang og hvilke behov de mener eksisterer. Derfor har vi foreslått at det opprettes en risikoavlastningsordning for garantier som er stilt til Reisegarantifondet for små og mellomstore bedrifter.