Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (Uav) til landbruks- og matministeren

Dokument nr. 15:1755 (2020-2021)
Innlevert: 23.03.2021
Sendt: 24.03.2021
Rette vedkommende: Fiskeri- og sjømatministeren
Besvart: 06.04.2021 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (Uav): Mattilsynet har etter søknad fra Forsvarets forskningsinstitutt gitt tillatelse til innfangning av 12 vågehvaler for kartlegging av AEP (auditory evoked potential). Denne tillatelsen til forsøk på levende vågehval vil være en stor belastningene for dyrene.
Føler statsråden seg trygg på at de dyrevernmessige konsekvensene er nøye vurdert ved dette forsøket?

Begrunnelse

Forsvarets forskningsinstitutt har søkt om innfangning av 12 vågehval, for å gjennomføre forsøk på levende vågehval. I søknaden pekes det på at det er nødvendig med økt kunnskap om bardehvalers hørsel og reaksjoner på menneskeskapt støy, men det er ikke beskrevet hvordan denne kunnskapen direkte skal kunne gavne hvalene.
Videre så påpekes det fra søker at man aldri tidligere har fanget inn eller bedøvet så store sjøpattedyr.
Dyrevernorganisasjonen NOAH stiller kritiske spørsmål til at dette forsøket har fått innvilget søknaden fra Mattilsynet.
Stortinget og regjeringen har over flere år skjerpet lovgivningen knyttet til dyrevelferd, og det er derfor ønskelig å få avklart om et slikt forsøk som dette har tilstrekkelig faglig begrunnelse og aksept fra statsråden som er ansvarlig for forskriftene på dette området.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Behandling av søknader om bruk av dyr i forsøk reguleres av forskrift om bruk av dyr i forsøk (forsøksdyrforskriften) og Instruks om Mattilsynets forvalting av forsøksdyrforskriften. Det følger av forskriften at dyr kun kan brukes i forsøk hvis Mattilsynet har godkjent forsøket.
Lyder fra menneskelig aktivitet til havs kan forstyrre sjøpattedyr. For hvaler er lyd vesentlig for overlevelse og reproduksjon. Kunnskap om hvalenes hørsel vil gjøre det lettere å forstå hvilken påvirkning lyder fra menneskelig aktivitet har på disse dyrene. Det finnes anatomiske modeller av hvalens hørsel. Formålet med det aktuelle forsøket er å skaffe kunnskap om hvilke lydkilder som kan være skadelige samt validere de anatomiske modellene ved hjelp av en direkte måling av hørsel hos vågehval. 12 hvaler skal fanges i not og håndteres i inntil seks timer for blodprøver og hørselsmålinger via elektroder. Dyrene bedøves om nødvendig. Hvalene skal satellittmerkes i ryggfinnen før frislipp for overvåking av atferd etter forsøket.
Alle dyreforsøk skal klassifiseres etter forventet belastningsgrad (forskriftens vedlegg B).
Belastningen er i dette forsøket satt til moderat. Denne klassen omfatter forsøk som medfører at dyrene sannsynligvis vil oppleve kortvarig moderat smerte, frykt eller annen belastning, eller langvarig mild smerte, frykt eller annen belastning; og forsøk som sannsynligvis vil forårsake moderat svekkelse av dyrenes velvære eller allmenntilstand. Det er ikke noe som tyder på at dette forsøket skulle vært regnet som betydelig belastende. Eksemplene på alvorlig belastende forsøk kjennetegnes av alvorlig smerte, frykt eller død.
Mattilsynet begrunner moderat belastning med at hvalene skal holdes fast mellom to flåter under hørselstestingen. Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) har erfaring som tilsier at dersom vågehval blir sittende fast i fiskegarn e.l., så blir de nærmest paralysert og ligger helt stille til de blir frigjort. Det forventes at det samme vil skje her. Plassering av elektroder, hørselstesting og GPS-merke i ryggfinnen vurderer som lett belastende. FFI skal starte med å undersøke hva hvalene hører, det vil si risikoen for at de blir forstyrret. Det er ikke snakk om å utsette dem for høy lyd, men å finne terskelen for hvor lav lyd de oppfatter. Hvalene skal få plassert inn elektroder under huden som skal måle elektriske signaler som følge av lyd.
Det er min oppfatning at formålet med forsøket er godt beskrevet og begrunnet, og at det rettferdiggjør belastningen på dyrene. Jeg mener videre at konsekvensene for dyrevelferden er nøye vurdert, og at forsøket og vedtaket om tillatelse er tilstrekkelig faglig begrunnet.
Økt kunnskap om hvordan menneskelig aktivitet forstyrrer ville dyr, er viktig. Jeg mener utbyttet av forsøket vil kunne gagne både vågehvalen og andre hvalarter ved at vi får vite mer om hvordan støy og lydforurensning i havet kan forstyrre disse dyrene.