Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1764 (2020-2021)
Innlevert: 24.03.2021
Sendt: 24.03.2021
Besvart: 12.04.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Statsråden for høyere utdanning har ved gjentatte anledninger oppfordret koronakriserammede studenter til å søke sosialhjelp.
Men hva skal til for at en student faktisk kvalifiserer til å motta stønad til livsopphold, hvor stor andel av studentene som søker sosialhjelp får det faktisk innvilget?

Begrunnelse

VG omtalte 19. mars den økonomiske situasjonen til mange studenter som svært krevende. Arbeiderpartiet har siden koronakrisen brøt ut, bedt regjeringen være særlig oppmerksom på studenters sårbare økonomisk situasjon.
Til VG sier statsråden at han:

«(….) vil oppfordre alle, også studenter som ikke får betalt regningene sine, om å snu seg til sosialhjelpen fremfor forbrukslån eller dyre kredittkort.»

Studenter i høyere utdanning har i utgangspunktet ikke rett til sosialhjelp. Av Rundskriv til Lov om sosiale tjenester, går det fram under 4.18.2.10 Studenter og elever:

«Økonomisk stønad skal i utgangspunktet ikke bidra til å finansiere høyere utdanning. Det forutsettes at studenter sikres inntektsgrunnlag gjennom lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning, eventuelt gjennom egne ordninger for utenlandske studenter.
En student kan ha krav på økonomisk stønad i påvente av utbetaling fra Statens lånekasse eller i nødssituasjoner. Hvis studenten ikke har rettigheter i Statens lånekasse, kan det kreves at studiene avsluttes og vedkommende forsørger seg selv gjennom arbeid eller på annen måte. Unntaksvis vil det likevel være rimelig å innvilge økonomisk stønad, for eksempel hvis vedkommende kun har kort tid igjen til avsluttende eksamen.»

Dersom man ikke har rettigheter i lånekassen eller har brukt opp støtten (fra lånekasse), kan man risikere å måtte avslutte studiene for å forsørge seg selv gjennom arbeid.
Arbeiderpartiet har siden mars 2020 arbeidet for å forebygge at krisen tvinger studenter med svak økonomi til å avbryte. Det er svært negativt for den enkelte student, og vil skape større ulikhet i det norske samfunnet. Vi har foreslått krisestøtte med større stipendandel, og inntektssikring også for førsteårsstudenter.
Det er alvorlig dersom statsråden, som fram til januar i år også var arbeids- og sosialminister og bør kjenne regelverket, generelt henviser studenter til en sosialstøtte som vil være uoppnåelig for mange på grunn av lovverket.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Mange opplever en vanskelig økonomisk situasjon på grunn av koronapandemien, også studenter. Derfor har regjeringen for å avhjelpe studentens situasjon og for å forhindre frafall, lagt frem en helt egen krisepakke med en rekke tiltak for studentene. Vi har besluttet å se bort fra kravet om at den enkelte er borteboer for å kvalifisere til stipend fra Lånekassen for våren 2021, slik at studenter med økonomiske eller sosiale behov for å flytte midlertidig til foresatte kan gjøre dette uten at det går ut over økonomien. Gjennom Lånekassen kan studenter som kan dokumentere tapt arbeidsinntekt i perioden 16. juni 2020 til 15. juni 2021 søke et tilleggslån på 26 000 kroner der 10 400 kroner kan omgjøres til stipend. Samlet støtte til studenter i skoleåret 2020-21 utgjør med dette tilleggslånet 149 519 kroner (ikke langt unna 1,5 G).
I tillegg har regjeringen bevilget nærmere 230 millioner kroner til studentsamskipnader, fagskoler, høyskoler og universiteter til flere sosiale lavterskeltilbud for studenter, bedre psykiske helsetilbud og penger til å lønne studenter for å drive faglig og sosial oppfølging av studenter.
Norske ordninger for lån og stipend gjennom Lånekassen er i internasjonal sammenheng svært gode, men det siste året har mange opplevd at det er ekstra vanskelig som følge av at covid-19-pandemien gir økte økonomiske forpliktelser eller begrenser muligheten til å få deltidsjobb. I den sammenheng kan sosialhjelp være aktuelt. Hovedprinsippet for behandling av søknad om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven § 18 er at det skal foretas konkrete og individuelle vurderinger av hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform. NAV-kontoret har både rett og plikt til å foreta skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak. Dette gjelder også søknader fra personer som er studenter. Det avgjørende for vurderingen av om økonomisk stønad skal gis er om søkeren kan få dekket et forsvarlig livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter.
Ifølge rundskrivet til sosialtjenesteloven kan det kreves at studenter som ikke har rettigheter i Statens lånekasse, avslutter studiene og at vedkommende forsørger seg selv gjennom arbeid eller på annen måte. Begrunnelsen for dette er at økonomisk stønad som utgangspunkt ikke er ment å bidra til å finansiere høyere utdanning. Men også i denne sammenheng skal det likevel foretas en konkret vurdering av den enkeltes situasjon og behovet for hjelp.
Som følge av koronapandemien er det laget en veileder for forenklet saksbehandling for økonomisk sosialhjelp. Veilederen sier blant annet at kravene til dokumentasjon kan være lempeligere enn i en normalsituasjon, og at NAV-kontoret i større grad kan basere sine vedtak på egenerklæringer. Veilederen gjelder i utgangspunktet frem til 1. juli 2021.
Det foreligger ikke statistikk over hvor mange studenter som mottar sosialhjelp i Norge.