Nina Sandberg (A): Statsråden for høyere utdanning har ved gjentatte anledninger oppfordret koronakriserammede studenter til å søke sosialhjelp.
Men hva skal til for at en student faktisk kvalifiserer til å motta stønad til livsopphold, hvor stor andel av studentene som søker sosialhjelp får det faktisk innvilget?
Begrunnelse
VG omtalte 19. mars den økonomiske situasjonen til mange studenter som svært krevende. Arbeiderpartiet har siden koronakrisen brøt ut, bedt regjeringen være særlig oppmerksom på studenters sårbare økonomisk situasjon.
Til VG sier statsråden at han:
«(….) vil oppfordre alle, også studenter som ikke får betalt regningene sine, om å snu seg til sosialhjelpen fremfor forbrukslån eller dyre kredittkort.»
Studenter i høyere utdanning har i utgangspunktet ikke rett til sosialhjelp. Av Rundskriv til Lov om sosiale tjenester, går det fram under 4.18.2.10 Studenter og elever:
«Økonomisk stønad skal i utgangspunktet ikke bidra til å finansiere høyere utdanning. Det forutsettes at studenter sikres inntektsgrunnlag gjennom lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning, eventuelt gjennom egne ordninger for utenlandske studenter.
En student kan ha krav på økonomisk stønad i påvente av utbetaling fra Statens lånekasse eller i nødssituasjoner. Hvis studenten ikke har rettigheter i Statens lånekasse, kan det kreves at studiene avsluttes og vedkommende forsørger seg selv gjennom arbeid eller på annen måte. Unntaksvis vil det likevel være rimelig å innvilge økonomisk stønad, for eksempel hvis vedkommende kun har kort tid igjen til avsluttende eksamen.»
Dersom man ikke har rettigheter i lånekassen eller har brukt opp støtten (fra lånekasse), kan man risikere å måtte avslutte studiene for å forsørge seg selv gjennom arbeid.
Arbeiderpartiet har siden mars 2020 arbeidet for å forebygge at krisen tvinger studenter med svak økonomi til å avbryte. Det er svært negativt for den enkelte student, og vil skape større ulikhet i det norske samfunnet. Vi har foreslått krisestøtte med større stipendandel, og inntektssikring også for førsteårsstudenter.
Det er alvorlig dersom statsråden, som fram til januar i år også var arbeids- og sosialminister og bør kjenne regelverket, generelt henviser studenter til en sosialstøtte som vil være uoppnåelig for mange på grunn av lovverket.