Skriftlig spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1781 (2020-2021)
Innlevert: 25.03.2021
Sendt: 26.03.2021
Besvart: 13.04.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Hvilke endringer vurderer Justis- og beredskapsminister Monica Mæland er nødvendige å iverksette for å møte politiets bekymringer over manglende hjemler og for vanskelige beviskrav, før de kan iverksette tiltak eller bøteleggelser av mennesker som bevisst bryter smittevernreglene eller karantenebestemmelsene?

Begrunnelse

Den 24. mars 2021 uttalte politiadvokat Hans Vang i Trøndelag på Politisk kvarter på NRK, at politiet mangler hjemler for å oppløse sammenkomster som bryter med smittevernreglene. Han fremhever også at politiet må kunne bevise at personer har vært mer enn 15 min sammenhengende på under 2 meters avstand fra andre personer, før de kan straffe for brudd på karantenebestemmelsene. Slike beviskrav sier seg selv at er nesten umulig å håndheve for politiet, hvis de ikke skulle bruke enorme ressurser på spaning eller andre inngripende overvåkingstiltak. Dette ønsker selvfølgelig ingen.
Det er derfor betimelig å få klarhet i om Justis- og beredskapsministeren er klar over disse utfordringene, og om hun har gjort noen reelle forsøk på å forbedre situasjonen for politiet, som er viktig for å redusere smittespredningen i Norges land.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Justis- og beredskapsdepartementet og Politidirektoratet har god og løpende dialog om politiets oppgaver under pandemien, herunder om rekkevidden av håndhevingsfullmaktene i politiloven. Politidirektoratet har også tett samarbeid med Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om smittevernreglene, herunder karantenereglene, og politiets muligheter til å gripe inn.
Private arrangementer på offentlig sted er regulert i covid-19-forskriften kapittel 5. Brudd på reglene er straffbart, og politiloven gir politiet fullmakt til å stanse arrangementet og bortvise personer i tillegg til strafferettslig forfølgning. Politidirektoratet opplyser at selv om det i noen tilfeller kan være tvil om en sammenkomst er et ulovlig arrangement eller en lovlig ad hoc-samling av personer, har ikke direktoratet fått tilbakemeldinger som tilsier at forbudene i covid-19-forskriften kapittel 5 generelt oppleves som vanskelig å håndheve.
For private sammenkomster i hjemmet er det ingen sentrale forbud, og Politidirektoratet opplyser at de så langt heller ikke har sett grunnlag for å anbefale sentrale helsemyndigheter å gi slike forbud. Politidistriktenes erfaringer er at samlingene med størst smitterisiko er de samme som skaper forstyrrelse av orden og nattero. Politiet kan bruke politiloven til å oppløse disse, og har lagt til grunn at koronasituasjonen senker terskelen for å gripe inn. Etter smittevernloven § 4-1 jf. § 1-5 har kommunene adgang til å fastsette forholdsmessige forbud mot private sammenkomster med flere enn et gitt antall gjester. Brudd på lokale forbud er straffbart etter smittevernloven § 8-1, og politiet prioriterer håndheving av slike forbud i tråd med riksadvokatens pandemidirektiv.
Karanteneordningen er i det vesentlige tillitbasert. At personer ikke påtreffes på karantenestedet er heller ikke ensbetydende med at karanteneplikten er brutt. Det vil være utfordrende for politiet å bevise at personer som påtreffes ute har vært i nærkontakt med andre, men erfaringen er ifølge direktoratet at de fleste følger smittevernreglene. Politidirektoratet har ikke funnet grunnlag for å anbefale å stramme inn på innholdet av karantenen for å gjøre det lettere for politiet å håndheve, og anser at politiet har tilstrekkelige verktøy til å håndheve smittevernreglene slik situasjonen er nå.
Det er allerede iverksatt betydelige innstramminger i innreisereglene, blant annet gjennom innføring av en plikt til å vente på teststasjonen til prøveresultatet foreligger. Personer som nekter vil kunne risikere bot. Plikten til å fremvise koronatest tatt før ankomst til Norge er utvidet til også å gjelde norske statsborgere, og også personkretsen som plikter å gjennomføre karantene på karantenehotell er utvidet. Dette er effektive og målrettede smitteverntiltak som også gjør det lettere å oppdage, avverge og håndheve brudd. Vi vurderer løpende behovet for endringer og presiseringer for å sørge for at regelverket er effektivt og tilpasset situasjonen.