Sigbjørn Gjelsvik (Sp): Er det avklart med statsråden at Statnett skal rapportere til ACERs forlengede arm i Norge, RME, etter metodikken i fjerde energimarkedspakke før denne pakken verken er behandlet av eller fremlagt for Stortinget?
Begrunnelse
I Statnetts rapportering til RME av flaskehalsinntekter i henhold til 3. energimarkedspakke datert 1. mars 2021 heter at:
«4. energimarkedspakke oppstiller i en egen metodikk som er foreslått av TSOene og nå vedtatt av ACER, konkrete krav til avgrensing av "relevante og vesentlige kostnader" for kapasitet mellom prisområdene. I tillegg er det krav om en redegjørelse for planer og tiltak for å opprettholde/ øke kapasitet mellom prisområdene. Den fastsatte metoden er ikke direkte bindende for Statnett/ Norge formelt sett, da metoden er utarbeidet i medhold av et regelverk vi ikke er bundet av. Det vurderes imidlertid som praktisk og hensiktsmessig at Statnett fra 2020 rapporterer basert på den metodikken som oppstilles etter 4. energimarkedspakke, da denne bygger på regelverket i 3. energimarkedspakke.»
Statnett påpeker i dokumentet hvorfor EU har vedtatt å regulere flaskehalsinntekter:
«Det er betydelige flaskehalsinntekter som oppstår i tilknytning til kraftflyt mellom landene i Europa, mens utvekslingskapasiteten til dels er begrenset. Dette har fra EUs side ledet til den konklusjon at det stilles krav til at flaskehalsinntekter som oppstår primært skal benyttes til å opprettholde/ øke utvekslingskapasiteten mellom landene, mens bruk til tariffreduksjon har fått lavere prioritet enn tidligere. Slike krav er stilt gjennom reguleringen i 3. energimarkedspakke, og er innlemmet i norsk regelverk.»
Statnett understreker videre at:
"Norge er dermed bundet av EU-forordning 714/ 2009. Forordningen setter visse begrensninger for hva flaskehalsinntektene kan benyttes til. I korte trekk går den ut på at flaskehalsinntektene primært skal brukes til å (a) sikre/opprettholde utvekslingskapasitet og (b) vedlikeholde/øke utvekslingskapasitet gjennom investeringer i ny utvekslingskapasitet eller andre nettinvesteringer. I den utstrekning inntektene ikke kan brukes "efficiently" til formål (a) og/eller (b), kan det overskytende benyttes til tariffreduksjon, forutsatt at dette godkjennes av nasjonal regulator. Midler som måtte være igjen etter dette, skal avsettes for senere bruk til formål (a) og/eller (b).»
4. energimarkedspakke bygger på den 3., men omfatter i tillegg til flaskehalsinntekter mot utlandet også flaskehalsinntekter mellom interne prisområder ("cross-zonal").