Gisle Meininger Saudland (FrP): Er statsråden enig med FrP i at Cultiva i Kristiansand bør kunne gi støtte til utslitte kunstgressbaner? Og vil statsråden vurdere å endre stiftelsesloven slik at stiftelser opprettet av en kommune kan legges ned dersom det er ønskelig?
Begrunnelse
Cultiva – Kristiansand kommunes energiverksstiftelse – ble opprettet av Kristiansand kommune i 2000 etter at Kristiansand kommune solgte deler av sine aksjer i Agder Energi. Ifølge vedtektene er stiftelsen opprettet for å sikre at de midler som kommunene/stiftelsen tilføres ved salg av eierandeler i energiverk, skal kunne tjene innbyggerne på lang sikt. Cultiva har en grunnkapital på 1 133 800 000 kr og forvalter verdier på om lag 2,2 milliarder kr.
Cultiva har støttet kunst og kultur i Kristiansand og har blant annet bidratt med 100 millioner kr til det omstridte prosjektet “kunstsilo“.
Avisen fædrelandsvennen har skrevet en artikkelserie under navn “kunstgress-skandalen“ og melder at ni av ti fotballkamper på Sørlandet spilles i dag på kunstgress – mange på baner som er utslitte, helsefarlige og miljøskadelige. Avisen skriver videre at:
«Kristiansand kommune har bedt Cultiva om hjelp, men stiftelsesreglementet gir trolig ingen åpning for penger til utslitte kunstgressbaner.»
Cultiva sier selv at de har støttet flere andre idrettsprosjekter i Kristiansand tidligere men problemet med å støtte kunstgress er at stiftelsen ikke kan berike sin egen eier. Likevel fikk kulturhuset Kilden som er deleid av kommunen midler fra Stiftelsen, og da med «smutthull» i lovverket ved å opprette en ny stiftelse.
For vanlige folk fremstår det som helt feil at stiftelsen kan støtte "kunstsilo" men ikke kunstgress.
Regjeringen åpnet i 2020 for å oppheve boligstiftelser etablert av norske kommuner.
Jeg ønsker statsrådens vurderinger på om han mener dagens begrensninger i stiftelsesloven er rimelig, selv om det åpenbart gir uheldig utslag slik som med Cultiva i Kristiansand og jeg håper statsråden vil ta initiativ til å endre lovverket slik at stiftelser får mulighet til å bruke midler i tråd med demokratiske flertall i et kommunestyre.