Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:1802 (2020-2021)
Innlevert: 26.03.2021
Sendt: 06.04.2021
Besvart: 13.04.2021 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): I regjeringens hurtigbosettingsprosjekt av enslige mindreårige asylsøkere, som Aberia AS etter en anbudskonkurranse skal drifte, er det lagt opp til at omsorgstilbudet ikke skal være juridisk forankret i barnevernsloven, men at «omsorgen ikke skal være kvalitativt dårligere enn tilsvarende plassering i fosterhjem».
Hvordan vil regjeringen sikre kvaliteten på omsorgstilbudet som gis, hvilke kvalitetskrav stilles til omsorgen, hvordan forankres bosettingen juridisk og hvem skal føre tilsyn med at kravene blir fulgt?

Begrunnelse

Det står i utlysningsteksten for anbudet at:

«Omsorgen for barna skal imidlertid ikke på noen måte være kvalitativt dårligere enn tilsvarende ved plassering i fosterhjem. Omsorgshjemmene vil derfor motta godtgjørelse på lik linje med fosterhjem, men uten juridisk sett å være forankret i barnevernsloven.»

Og på hjemmesiden til Aberia står det følgende:

«Omsorgshjemmene skal i prosjektperioden følges opp av Aberia Familiehjem og underlegges samme kvalitetskrav som stilles til fosterhjem selv om de ikke skal godkjennes etter barnevernsloven og det ikke skal fattes barnevernsvedtak om plassering i familiene. Dette følger den nederlandske modellen der frikobling fra barneverntjenesten er et mål i seg selv. Barna som velges ut til prosjektet skal ha en normal eller upåfallende fungering i ukene før de velges ut som kandidater til prosjektet. Barna skal også selv, i tillegg til representanten, ha gitt samtykke til å bli bosatt på denne måten.»

Det er viktig at det er et klart juridisk rammeverk for å sikre barnas rettigheter, samt at tilsyn skal ha tydelige krav å vurdere avvik opp mot. Også hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet i lovverket er avgjørende for at den enkelte skal vite hvilke rettigheter de har og hva de kan gjøre hvis de mener de blir brutt.
Redd Barna har vært kritisk til at hurtigbosettingspiloten ikke juridisk forankres i barnevernsloven. De mener det er den beste løsningen for barna, og i tråd med barnas rett på likeverdig omsorg etter FNs barnekonvensjon.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Kvaliteten på omsorgshjemmene skal tilsvare kvaliteten til fosterhjem. Ved utlysning av prosjektet ble det vektlagt at organisasjonene som søkte, måtte dokumentere relevant erfaring fra arbeid med rekruttering, opplæring og oppfølging av fosterhjem. For å sikre kvaliteten på omsorgstilbudet, blir det utarbeidet en plasseringsavtale som skal undertegnes av Aberia, vertskommunen, representanten/vergen og omsorgsfamilien. Avtalen vil ramme inn plasseringen på en måte som tilsvarer avtaler om plassering i fosterhjem. Det er til nå fire kommuner som har sagt seg villige til å være vertskommuner for prosjektet. Disse kommunene har lang erfaring med å bosette enslige mindreårige flyktninger, og vil alle bidra aktivt til at omsorgshjemmene som velges på sikt kan bli et ordinært, kommunalt botilbud.
Når det gjelder spørsmålet om hvordan bosettingen forankres juridisk, blir dette på samme måte som all annen bosetting av flyktninger. Grunnlaget for bosetting er det årlige anmodningsbrevet fra IMDi til landets bosettingskommuner. Bosetting av flyktninger i landets kommuner er ikke lovregulert, men alt relevant lovverk gjelder fullt ut for alle som bosettes, slik at alle er sikret det samme tjenestetilbudet som andre innbyggere. På det tidspunkt det foreligger et vedtak på asylsøknaden som gir grunnlag for ordinær bosetting, vil kommunene bli informert om dette, slik at de kan søke om integreringstilskudd og tilhørende tilskudd for disse barna allerede inneværende år. Utgiftene knyttet til plasseringen av barna i omsorgshjem, vil likevel bli dekket av prosjektet gjennom hele 2021. Kommunene som er med i prosjektet er også innforstått med at ansvaret for de enslige mindreårige som blir bosatt gjennom prosjektet, automatisk blir overført til kommunen per 1. januar 2022.
I gjennomføringen av prosjektet legges det opp til at omsorgshjemmene vil få tett oppfølging fra Aberia, slik at eventuelle problemer som måtte oppstå blir fanget opp tidlig og håndtert. Dersom det skulle oppstå en situasjon som tilsier at det er nødvendig å koble inn barnevernstjenesten, vil dette bli gjort. Kommunene som er med i prosjektet, er innforstått med dette. Det legges til grunn at forhold som vanligvis blir kjent gjennom tilsyn, vil bli fanget opp gjennom den tette oppfølgingen Aberia vil ha med omsorgshjemmene, eventuelt også av barnets representant eller verge. I tillegg er kommunene opptatt av å følge prosjektet nøye for å fange opp eventuelle irregulariteter. Det legges vekt på at barna i prosjektet skal gis mulighet til jevnlige enesamtaler med en representant fra Aberia, slik at barnet får god mulighet til å bli hørt.
Kravene som stilles til omsorgsfamiliene, skal være like strenge som de krav som stilles til fosterfamilier. De som får ansvar skal underlegges en særskilt opplæring og de skal fremlegge politiattest. Det understrekes at hjemmelen for politiattest for omsorgshjemmene er likestilt med hjemmelen til politiattest for fosterhjem etter barnevernloven § 6-10 tredje ledd. Det også er hjemmel for å kreve politiattest for andre som bor i hjemmet. Ansvaret for representanten og vergen forblir hos Statsforvalteren. Bakteppet for prosjektet, slik det er formulert i Granavolden-plattformen, er en nederlandsk modell der en organisasjon har hovedansvaret for innkvartering, sosialt arbeid, verge mm. Ungdommene som skal bosettes gjennom prosjektet har ofte behov for støtte og hjelp til å håndtere traumer, men utfordringene deres er gjerne annerledes enn det tradisjonelle barnevernsbarn opplever. Prosjektet er derfor frikoblet fra barnevernet, og forankret i flyktningfaglig kompetanse, slik som i Nederland.
Prosjektet vil bli følgeevaluert av NTNU Samfunnsforskning.