Skriftlig spørsmål fra Nina Sandberg (A) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1805 (2020-2021)
Innlevert: 26.03.2021
Sendt: 06.04.2021
Besvart: 12.04.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Nina Sandberg (A)

Spørsmål

Nina Sandberg (A): Strenge norske innreiseregler på grunn av koronapandemien skaper nok en gang problemer for forskningen. Flere universitet melder om alvorlige konsekvenser.
Vil statsråden snarest ta initiativ til unntak for forskere, for å opprettholde planlagt forskningsaktivitet?

Begrunnelse

Forskning blir veien ut av koronakrisen, og internasjonalt forskningssamarbeid er også nøkkelen til å løse andre større og grenseoverskridende samfunnsutfordringer. Khrono bringer 26. mars en rekke eksempler fra universitet og høgskoler i Norge, som rammes av det nye forbudet mot innreise for utenlandske arbeidstakere. Det er gjort noen unntak, men ikke for forskere.
Høsten 2020 oppstod tilsvarende problemer i forbindelse med framleggelse av en midlertidig koronarelatert lov. I forarbeidene til lovendringen understreket regjeringen at den fortløpende skulle vurdere lempninger i regelverket, og da de ikke-intenderte effektene ble avdekket, rettet departementet raskt opp, og etablerte et unntak for forskere.
Vi vet ikke hvor lenge koronasituasjonen vil vare, men vi vet at koronakrisen har dokumentert negativ innvirkning på norsk forskning. Innreiseforbudet svekker både utdanning og forskning og innebærer en betydelig utfordring både for enkeltforskerne og deres familier, og for lærestedene.
Det er statsrådens ansvar å arbeide for rammer som sikrer at internasjonalt forskningssamarbeid holdes mest mulig i gang. Jeg håper derfor statsråden løser denne uheldige saken snarest. Med gode forholdsregler og karantenebestemmelser bør det være mulig å opprettholde internasjonalt samarbeid i akademia, av hensyn til både forskning, undervisning, og enkeltmennesker.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Jeg forstår veldig godt at innreiseforbudet både for den enkelte forsker som skal jobbe her i landet, institusjonene som berøres samt for forskningsprosjektene er et problem. I dagens situasjon med stengte grenser er det foreløpig kun åpnet for personer i kritiske samfunnsfunksjoner, og utenlandske forskere er ikke vurdert som det per i dag. Dette er ikke noe vi gjør for å være vanskelige, men for å begrense risikoen for importsmitte.

Regjeringen vurderer kontinuerlig om det er mulig å gjøre endringer eller unntak i innreiseforbudet. Dersom det blir en gradvis gjenåpning, vil vi vurdere om forskere skal inkluderes blant de prioriterte gruppene det åpnes for først.

Etter at innreiserestriksjonene ble innført i mars 2020, ble det etter hvert gjort unntak for flere grupper, deriblant forskere som var ansatt ved en norsk institusjon og gjesteforskere som hadde kortere opphold på inntil tre måneder. Utenlandske forskere fra land utenfor EØS som kom til Norge med egne midler ble fra 20. november 2020 gitt unntak fra innreiserestriksjonene. Dette viser at vi vurderer internasjonalt forskningssamarbeid som viktig for Norge og at forskere som kommer til Norge har stor betydning for forskningsmiljøene.

Videre har pandemien understreket hvor viktig internasjonalt forskningssamarbeid er for å finne gode løsninger på store, globale utfordringer. Samtidig vet vi at det er utfordrende for mange å opprettholde et godt samarbeid slik situasjonen er nå. Dette er dessverre en utfordring som gjelder langt flere land enn Norge. Vi håper at vi snart kan åpne opp igjen slik at gode internasjonale forskere kan komme hit og gi viktige bidrag til forskningen. Når vi kan gjøre det vil blant annet avhenge av hvor god kontroll vi har på smitten her i landet og hvor stor andel som har fått vaksinen.