Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:1811 (2020-2021)
Innlevert: 26.03.2021
Sendt: 06.04.2021
Besvart: 13.04.2021 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Vil statsråden vurdere å gjenåpne for mottak av søknader slik at prosjektene som har kommet tilstrekkelig langt likevel kan få vurdert sine prosjekter slik at ressurser som er lagt ned ikke er forgjeves?

Begrunnelse

Nærings- og fiskeridepartementet har innført stans i muligheten til å søke om særtillatelser i lakseoppdrett. Dette er tillatelser som er midlertidige og kommer med begrensninger, vilkår og samfunnsoppdrag.
Departementet behandlet samtlige særtillatelser under ett (med unntak av slaktemerd) og stanset alle nytildelinger. Dette fikk en svært negativ følge for de aktørene som har jobbet over tid med søknader til sine prosjekter. FoU-prosjektene som skal bidra med forskning og utvikling av ny kunnskap til næringen er av svært stor betydning. Det er kompetansekrevende prosjekter som krever forskningsfaglig høyde. Som følge av den midlertidige stansen ikke har vært på høring kom den svært overraskende på næringen. Flere prosjekter har jobbet sammen med vitenskapelige miljøer over lang tid med sikte på å sende inn søknader innen utgangen av mars måned. Det er lagt ned store ressurser sammen med forskningssituasjoner for å utarbeide søknader for å fremskaffe ny og viktig kunnskap.
Det må skilles mellom prosjekter som var kommet så langt at de kvalitativt var klar for innsending innen kort tid når den overraskende stansen ble varslet og prosjekter som på samme tidspunkt var på idéstadiet. En midlertidig stans som ikke er varslet slår vesentlig mer urimelig ut for de prosjektene som har jobbet med søknadene over lang tid og som var klar for innsending rundt den midlertidige stansen kontra de prosjektere som var i oppstartsfasen.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: I tillegg til alminnelige kommersielle matfisktillatelser finnes det en rekke ulike typer tillatelser til laks, ørret og regnbueørret til særlige formål (såkalte "særtillatelser").
Tillatelser til akvakultur av matfisk til forskning ("forskningstillatelser") skal bidra til å utvikle kunnskap som kommer akvakulturnæringen til gode, blant annet om driftsformer, teknologi, biologi, ernæring, fiskehelse og fiskevelferd.
Det er en streng praksis ved tildeling, og søker har ikke rettskrav på å få tildelt forskningstillatelse. At det er behov for mer forskning/kunnskap, er heller ikke alene tilstrekkelig for tildeling, og dette gjelder også dersom et omsøkt prosjekt virker faglig solid. Det er med andre ord ingen garanti for at søknader om forskningstillatelser blir innvilget.
Det har vært bred politisk enighet om at veksten i norsk havbruksnæring i hovedsak bør skje gjennom trafikklyssystemet, som ivaretar næringens miljømessige bærekraft og legger til rette for forutsigbar vekst, jf. Stortingets behandling av Meld. St. 16 (2014-2015). Høsten 2020 kjøpte næringsaktørene nye laksetillatelser for nesten 6 mrd. kroner på auksjon. Gjennomsnittsprisen var på ca. 170 millioner kroner per tillatelse på 780 tonn.
Kommersielle akvakulturtillatelser er et knapphetsgode, mens særtillatelsene er vederlagsfrie ved tildeling, og ikke antallsbegrenset. I dag er det tildelt totalt 284 særtillatelser, herunder 104 forskningstillatelser. Samlet har særtillatelsene en matfiskkapasitet på 192 719 tonn MTB, og dette utgjør i overkant av 20 prosent av næringens totale MTB. Likevel inngår ikke særtillatelsene i trafikksystemet, dvs. at man for eksempel ikke får nedtrekk i røde områder og tildeling skjer uavhengig av miljøstatus for området der tillatelsen skal drives.
Regjeringen utarbeider nå en havbruksstrategi som vi tar sikte på å legge frem før sommeren. I arbeidet med strategien vil vi blant annet se på hvordan ordningene med særtillatelser inngår i et helhetlig og bærekraftig tillatelsessystem. Vi har derfor besluttet å innføre en midlertidig stans i behandlingen av særtillatelser, og stansen er ment å i første omgang gjelde frem til havbruksstrategien legges frem.
Det ligger allerede svært mange søknader til behandling, og det kommer stadig inn nye søknader, noe som sannsynligvis også vil føre til klagebehandling i direktoratet og departementet. Saksbehandlingstiden for særtillatelser er for tiden svært lang, og klagesaksbehandling er en høyt prioritert oppgave i departementet. Ved å sette en stans i mottak av nye søknader nå, unngår vi å opparbeide et enda større etterslep av "gamle" søknader dersom vi i arbeidet med havbruksstrategien skulle konkludere med at det bør gjøres endringer i ordningen med særtillatelser. Dersom det ikke hadde blitt fastsatt en umiddelbar stans nå, ville det ha kunnet medføre at det tok enda lengre tid før eventuelle endringer og forbedringer fikk effekt. Jeg mener derfor at en midlertidig stans i tildeling av særtillatelser var et viktig og riktig grep.
Videre vil jeg understreke viktigheten av at denne stansen gjelder for alle aktører. Jeg forstår at dette er skuffende for folk som har jobbet med søknaden sin. At man skulle gjenåpne muligheten for enkeltaktører til å søke, mener jeg likevel blir feil. Her må det være likt for alle. Jeg kan heller ikke se hvordan man skulle ha trukket en rettferdig og forutsigbar grense for "prosjekter som har kommet tilstrekkelig langt" opp mot prosjekter som "ikke har kommet tilstrekkelig langt". I dag er det ingen spesifikke innholdskrav til søknader om forskningstillatelser. Jeg mener at det ville være urimelig og ikke minst uforholdsmessig ressurskrevende å gjennomføre en slik foreslått gjenåpning nå.
Avslutningsvis vil jeg minne om at det er åpnet for at de som har særtillatelser som utløper, fortsatt kan søke om forlengelse av disse, uavhengig av beslutningen om stans i mottak av nye søknader.