Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1830 (2020-2021)
Innlevert: 02.04.2021
Sendt: 06.04.2021
Besvart: 12.04.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å unngå at vi får et todelt helsesystem, der nye og bedre behandlingsmetoder og medisiner, kun er tilgjengelig for de med mye penger, har familie og venner som hjelper de eller som klarer å samle inn nok til å finansiere behandlingen selv?

Begrunnelse

TV 2 kunne i påsken fortelle om en kreftsyk mor som har gjennomgått flere runder med mislykkede cellegiftkurer. Rådet fra overlegen ved Haukeland som har behandlet henne, er at hun får en CART-T-behandling. Dette er en behandling som sterkt anbefales av Norsk lymfomgruppe.
I Sverige og flere andre land tilbys innbyggerne med samme blodkrefttype denne behandlingen. I Norge er den for dyr for at staten vil betale. Trebarnsmoren har samlet inn 2 millioner kroner i en innsamlingsaksjon, i håp om å kunne betale for behandlingen selv.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er et offentlig ansvar å sikre gode helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. For å realisere målet om pasientens helsetjeneste, har regjeringen vært opptatt av å redusere ventetidene, å øke valgfriheten, og å forbedre tilbudene gjennom nye og bedre måter å jobbe på. Vi har blant annet
- innført fritt behandlingsvalg-ordningen i spesialisthelsetjenesten, som gir mer valgfrihet til pasientene, reduserte ventetider – og den bidrar til å stimulere effektiviteten i offentlige sykehus. Vi gir pasientene rett til å velge behandling hos godkjente private aktører, mens regningen tas av det offentlige. For pasientene er det viktigere å få den hjelpen de trenger og at den er offentlig finansiert, enn hvem som leverer den.
- innført pakkeforløp for kreft, hjerneslag og for psykisk helsevern og rus. Pakkeforløpene beskriver planlagt pasientforløp, med fastsatt innhold og tidsfrister for de enkelte elementene i forløpet.
- styrket sykehusøkonomien betydelig siden vi kom i regjering. Regjeringen har etter åtte budsjetter lagt til rette for en vekst i pasientbehandlingen på over 18 prosent. Det er om lag 8 prosentpoeng høyere budsjettert vekst enn etter åtte budsjett med den rødgrønne regjeringen.
Det er en grunnleggende utfordring for helsetjenesten at mulighetene og ønskene overstiger ressursene. Systemet for nye metoder er etablert for å sikre pasienter likeverdig og sikker tilgang på nye metoder – uavhengig av bosted og økonomi. Systemet fatter beslutninger om hvilke metoder som skal brukes i spesialisthelsetjenesten. Beslutningene er basert på prinsippene for prioritering som Stortinget har vedtatt – hvor kriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet skal vurderes samlet. For eksempel, vil ikke behandlinger med betydelig usikkerhet knyttet til langtidseffekten og hvor prisen er for høy i forhold til den dokumenterte effekten, bli innført i spesialisthelsetjenesten. Dette bidrar til at de begrensede ressursene helsevesenet forvalter, fordeles på den mest effektive og rettferdige måten, slik at pasienter får sikker, effektiv og likeverdig behandling.
Når en behandlingsmetode er godkjent for en indikasjon i Nye metoder, får alle landets pasienter som har medisinsk behov for behandlingen, tilgang til den. Det er medisinske metodevurderinger fra Statens legemiddelverk (eller Folkehelseinstituttet) og framforhandlet pris fra Sykehusinnkjøp HF, som inngår i det endelige beslutningsgrunnlaget for om et nytt legemiddel besluttes innført i spesialisthelsetjenesten. Sykehusinnkjøp HF forhandler med leverandørene om prisen staten skal betale for legemidler på vegne av sykehus – spesielt for nye, dyre legemidler som ikke inngår i anbud. Økt kunnskap om metodene etter en tids bruk eller redusert pris fra produsenten kan føre til revurdering.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg deler representantens engasjement for å sikre et likeverdig og trygt behandlingstilbud for våre kreftpasienter. Jeg mener at den beste måten å oppnå dette på er å ivareta og forbedre de gode beslutningskanalene for prioriteringer som vi har bygd gjennom årene i Norge. I tråd med Stortingets føringer gjennomføres det nå en uavhengig evaluering av systemet for Nye metoder for å videreutvikle og forbedre det nasjonale systemet.