Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1874 (2020-2021) Innlevert: 09.04.2021 Sendt: 12.04.2021 Besvart: 13.04.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Kirsti Leirtrø (A): I Adresseavisen kan vi 30 mars i år lese følgende om taxireformen: På få måneder har det blitt gitt løyve til 222 nye drosjer, og tallet ventes å øke videre. Nå frykter næringa markedskollaps, sosial dumping og anarki. Jeg har stått her og kjørt inn null kroner på dårlige dager. Da er det 10–15 biler på hver holdeplass i hele byen, sier taxi-veteranen. Hver fjerde drosje i Trøndelag har kommet etter reformen.Mener statsråden dette er en god og ønsket utvikling for taxinæringa, og vil statsråden revurdere frislippet?
Knut Arild Hareide: Endringene i drosjereguleringen som trådte i kraft 1. november 2021 skal legge til rette for et velfungerende drosjetilbud i hele landet. Det er ikke unaturlig at det i en overgangsperiode oppstår utfordringer ved slike store omreguleringer i markedet som drosjereformen innebærer. Det siste året har Covid-19-pandemien hatt stor innvirkning på drosjenæringen, og har gitt store fall i etterspørselen etter drosjetjenester. Dette gjør det krevende å vurdere virkningen av regelendringene isolert, og vi har på nåværende tidspunkt ikke grunnlag for å trekke noen sikre konklusjoner om virkningene av regelendringene. Jeg har ikke planer om å reversere drosjereformen. Det er signalisert at reformen skal evalueres 3 år etter at den trådte i kraft. Frem mot evalueringen er det viktig at vi har oversikt over hvordan næringen og tilbudet til kundene utvikler seg, og om det er særlige utfordringer vi bør ha fokus på. Jeg kan ikke utelukke at det vil være behov for enkelte justeringer i regelverket, og vil følge utviklingen i drosjenæringen nøye fremover.Fylkeskommunene er løyvemyndighet for drosjeløyver. Etter regelendringene er drosjeløyvene gyldige i hele landet, og blir ikke nødvendigvis brukt i det fylket hvor de er utstedt. Løyvehaver har ikke lenger driveplikt for løyvene. Det er derfor ikke direkte sammenheng mellom antallet løyver og tilbudet til kundene.Drosjereformen representerer en liberalisering av et marked som har vært tungt regulert i alle tider. Det vil fortsatt være en streng regulering av næringen, med objektive krav til kvalitet og kompetanse. Det er en selvfølge av arbeidsmiljøloven og andre lovkrav følges, for å sikre en ryddig bransje og et godt tilbud til kundene. I mindre kommuner, der markedet er mindre, vil fylkeskommunene kunne tildele eneretter til enkeltaktører i næringen. Jeg merker meg at representanten bruker karakteristikker som "anarki" og "sosial dumping", som konsekvens av reformen. Det er karakteristikker jeg mener det ikke er dekning for, om det som i realiteten er en mild form for liberalisering av et marked.