Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1904 (2020-2021)
Innlevert: 12.04.2021
Sendt: 13.04.2021
Besvart: 23.04.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvilke grep vil helseministeren ta for å redusere andelen barn og unge som får avslag på henvisningen til BUP, og på den måten sørge for at de geografiske forskjellene i helsetilbudet til denne gruppen blir mindre?

Begrunnelse

Aftenposten har 12.april en sak om unge med selvmordstanker som ikke blir fulgt godt nok opp. Her kommer det frem at det er store geografiske forskjeller i hvor stor andel av henvisningene fra fastlege eller psykolog til helsehjelp hos Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) som blir avvist. Tall fra Norsk pasientregister viser at i Møre og Romsdal avslås 56 % av henvisningene, i Oslo er tallet 47 %. For Nord-Norge sin del er andelen 11 %, mens i Førde er tallet 8 %.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg deler representanten Mørland sine bekymringer knyttet til at barn avvises i BUP og ikke alltid får rask hjelp på riktig sted. I snitt ligger andelen avslag nå på i overkant av 20% i BUP. Dette tallet inkluderer tilfeller hvor tjenestene i samarbeid med barn/familie har blitt enige om at riktig oppfølging er i kommunen. Helsedirektoratet har i oppdrag å vurdere hvordan registreringen her kan gjøres mer hensiktsmessig.
Samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten om henvisningspraksis er omtalt i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 (Meld. St. 7 (2019–2020)). Et tiltak i planen er etablering av 19 helsefellesskap mellom helseforetak og kommuner, med utgangspunkt i de 19 helseforetaksområdene. I helsefellesskapene skal kommuner og sykehus, sammen med representanter for brukere og fastleger, planlegge og utvikle tjenester til pasienter med behov for tjenester fra begge nivåer.
God styringsinformasjon er en forutsetning for å avdekke forbedringsområder og uønsket variasjon i praksis, også i henvisningsprosessen. De regionale helseforetakene har på oppdrag fra departementet utviklet en nasjonal indikator for andel nyhenviste pasienter i spesialisthelsetjenesten innenfor fagområdene psykisk helsevern og ortopedi. Dette er fagområder med dokumentert høy variasjon i praksis og forbruk av tjenester. Indikatoren gir informasjon om henvisningspraksis og grunnlag for å analysere variasjon nærmere og eventuelt følge opp de enhetene som har en praksis som avviker mye fra gjennomsnittet. Indikatoren publiseres nå av Helsedirektoratet og kan analyseres på helseforetak/behandlingssted i spesialisthelsetjenesten og i kommuner.
Etableringen av kommunalt pasientregister legger samtidig til rette for at Helsedirektoratet kan lage styringsinformasjon om forløp på tvers av kommuner og sykehus. Som oppfølging av Nasjonal helse- og sykehusplan har Helsedirektoratet fått i oppdrag å utvikle kvalitetsindikatorer og styringsinformasjon for å understøtte helsefellesskapene. Flere steder i landet er det etablert arenaer hvor leger fra sykehus og kommunal helse- og omsorgstjeneste kan møtes og drøfte blant annet forventninger til utredning, behandling og oppfølging av pasienter. Eksempler på dette er Møteplass Møre og Romsdal og Møteplass Oslo.
I Nasjonal helse- og sykehusplan peker departementet videre på at det er en rekke digitale forutsetninger som må innfris for at målene for pasientbehandling som presenteres i planen skal realiseres. Det gjelder også forhold knyttet til henvisningsprosessen. Jeg viser til at Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF koordinerer arbeidet med å innføre meldingsstandarden helsefaglig dialog i helse- og omsorgstjenesten. Denne standarden understøtter blant annet kommunikasjon mellom henvisende instans og spesialisthelsetjenesten – både før en eventuell henvisning og ved behov for tilleggsinformasjon ved vurdering av henvisning. I 2019 ble det gjennom takstforhandlingene innført en ny samhandlingstakst for nødvendig dialog mellom fastlege og lege i spesialisthelsetjenesten. I tillegg til arbeidet med standarder for helsefaglig dialog, arbeider Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF med å innføre nye tekniske standarder for henvisning. Det pågår også arbeid i regi av EPJ-løftet, som er et samarbeid mellom staten og Legeforeningen, for å forbedre funksjonalitet i fastlegenes journalsystemer. Disse arbeidene vil bidra til å heve kvaliteten på henvisningsprosessen.
Pakkeforløp på psykisk helse og rusbehandling etablert i perioden fra 2018 til 2020 legger til rette for god logistikk i tjenesten, forutsigbarhet for alle parter, systematisk brukerinnflytelse og samhandling og er linket opp mot aktuelle faglige veiledere på området. Pakkeforløpet beskriver samhandling rundt henvisning, behandling og utskrivning. Det gir også anbefalinger om rutiner for oppfølging ved avslag i spesialisthelsetjenesten, bl.a. om vurderingssamtale med pasient, faglig begrunnelse for avslaget, anbefalinger for videre oppfølging og tilbud om veiledning til kommunal helsetjeneste. Kommunen har ansvar for å sikre koordinerte tjenester både ved henvisning og oppfølging ved avslag fra spesialisthelsetjenesten.
Helsedirektoratet har fått 2 mill. kroner i 2021 til å utarbeide nasjonal veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge, etter modell av tilsvarende veileder for voksne ("Sammen om mestring"). Formålet med veilederne er å gi felles anbefalinger til kommuner og spesialisthelsetjeneste om hvordan tjenestene i fellesskap kan løse oppgaven på beste måte.
Helsedirektoratet fikk tilleggsoppdrag høsten 2019 om å beskrive modeller for dialog mellom kommune og spesialisthelsehelsetjeneste (BUP) med siktemål å avklare behovet for helsehjelp på et tidlig tidspunkt i forløpet, dvs. enten før henvisning, som ledd i henvisningsprosessen eller raskt etter henvisning. Videre oppfølging av denne er planlagt tatt inn i arbeidet med nasjonal veileder, som nevnt ovenfor.
I oppdragsdokument 2020 til de regionale helseforetakene (RHF) ble det gitt følgende overordnede målsetting:

"For at pasientene skal få rett tilbud på riktig nivå videreføres arbeidet med bedre samarbeid rundt henvisninger. Psykisk helsevern og TSB skal, avhengig av pasientens behov, tilby sine tjenester i samhandling med kommunen. Dette er spesielt viktig overfor barn og unge og for pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer."

I denne sammenhengen er det også gitt oppdrag til RHF om å sørge for at helseforetakene i samarbeid med kommunene innfører bedre rutiner for avklaring av hjelpebehov hos barn og unge. Dette utviklingsarbeidet har blitt noe forsinket, noe som bl.a. må sees i sammenheng med situasjonen knyttet til koronaepidemien.