Skriftlig spørsmål fra Karin Andersen (SV) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1906 (2020-2021)
Innlevert: 12.04.2021
Sendt: 13.04.2021
Besvart: 20.04.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Statsråd Melby har i møte med brukerorganisasjoner garantert for døve og hørselshemmede elevers rett til deltidstilbud og lovet nye finansieringsordninger for kommuner med opplæringsansvar for døve og hørselshemmede elever.
Vil finansieringsordningen omfatte kommuner som sender sine elever til et tegnspråklig grunnskoletilbud i en annen kommune, og skal ordningen også gjelde for barnehagebarn med plass i en annen kommunes tegnspråklig barnehage?

Begrunnelse

Kommuner som mangler tegnspråklig tilbud og som derfor benytter tjenester i annen kommune, har ingen slik finansieringsordning. Det gjør at terskelen for samarbeid på tvers av kommunene blir høyere, og mange kommuner prøver nå å bygge opp eget språktilbud for hvert enkelt barn. Resultatene er svært varierende, for det er mange faktorer som må falle på plass for å kunne bygge opp et helt språkmiljø og mulighetene begrenses igjen av kostnadene som følger. Foreldrene som ser at barnet faller ut av det sosiale og ikke trives, har få klagemuligheter og opplever trenering av deres sak i systemet. Dette er en situasjon som svært mange familier har havnet i og som har pågått i altfor mange år. Godt språktilbud er og blir kritisk for barnas språkutvikling og psykiske helse, det må tas på høyeste alvor for å unngå konsekvenser for barna senere i deres liv.
Den nye språkloven stadfester det offentlighetens plikt til å ivareta norsk tegnspråk og språkbrukernes rettigheter. Det fordrer en langsiktig plan for tegnspråklig tilbud i barnehagen og grunnskolen som regjeringen har plikt til å levere.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Først vil jeg si at jeg er veldig glad for den nye språkloven og den statusen den gir til norsk tegnspråk. Barnehager og opplæring er i språkloven pekt ut som viktige områder for å ivareta norsk tegnspråk. Retten til opplæring i tegnspråk er sikret i både barnehageloven og opplæringsloven. Tegnspråket er også ivaretatt i krav til innholdet i barnehagen gjennom rammeplanen og i opplæringen gjennom egne læreplaner for tegnspråk.
I 2019 fikk Utdanningsdirektoratet i oppdrag å styrke tegnspråk i barnehage og skole. Som en del av oppfølgingen av dette, er det etablert en tidsavgrenset stimuleringsordning som skal legge til rette for at barnehager, grunnskoler og videregående skoler kan gi opplæring i tegnspråk til en større gruppe barn og unge, særlig barn av døve forelde og søsken til døve barn. Videre har regjeringen nylig gjort det mulig for kommuner å søke om å delta i forsøk med tegnspråk som valgfag på ungdomstrinnet. Målet med forsøket er å legge til rette for at hørende elever for en bedre språkforståelse og muligheten til å lære et nytt språk. I tillegg vil tiltaket kunne bidra til et inkluderende fellesskap.
For å bidra til å øke tegnspråkkompetansen blant lærere, tildelte Kunnskapsdepartementet i 2018 midler til OsloMet for å utvikle norsk tegnspråk som masterfag i grunnskolelærerutdanningene og en modul i norsk tegnspråkdidaktikk for praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Det er også tilbud om videreutdanning innen tegnspråk, og lærere kan delta på denne videreutdanningen også gjennom videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet.
Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis er en oppfølging av Meld. 6 (2018–2019) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO (Tett på-meldingen). Kompetanseløftet skal bidra til at kommuner og fylkeskommuner kan bygge kompetanse på områder de ikke har tilstrekkelig kompetanse fra før.
Opplæringslovutvalget leverte 13. desember 2019 et forslag til ny opplæringslov i NOU 2019: 23 Ny opplæringslov. I departementets oppfølging av forslaget vil elevenes språklige rettigheter være ett av flere viktige tema, inkludert rettighetene til norsk tegnspråk.
Jeg viser videre til at regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg om tegnspråkfeltet for å få et helhetlig bilde av norsk tegnspråk og av behovene til tegnspråkbrukerne, jf. Prop. 108 L (2019–2020) Lov om språk (språklova).
I Tett på-meldingen foreslo regjeringen en omstilling av Statped, inkludert et nytt og avgrenset mandat, dvs. roller, ansvar og oppgaver. Statped skal fortsatt gi tjenester til kommuner og fylkeskommuner på tegnspråkområdet, samt deltidsopplæring til tegnspråkelever og tegnspråkkurs til foreldre, blant annet.
Deltidsopplæringen i Statped blir gitt i et tegnspråklig miljø og er viktig for mange tegnspråklige elever. Det er kommunen ved elevens bostedsskole som har ansvar for at eleven får opplæringsretten innfridd. Det er videre PP-tjenesten på bakgrunn av enkeltvedtak etter § 2-6 og/eller § 5-1 som søker om deltidsopplæring i Statped. Deltidsopplæringen gir lovpålagt opplæring etter opplæringsloven, og er definert som en alternativ opplæringsarena. Statped har de siste årene utviklet kvaliteten på deltidsopplæringen.
I et møte jeg nylig hadde med Norges Døveforbund og Norges Blindeforbund, kom det opp et spørsmål om behov for å dekke tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med reisefølge og tilsyn med elever på deltidsopplæring. Elevenes rettigheter til skyss, reisefølge og tilsyn er regulert i opplæringsloven kapittel 7. Når det gjelder reisefølge og tilsyn har kommunene ansvar for elever i grunnskolen og fylkeskommunen ansvar for elever i videregående opplæring. Dette innebærer at det er hjemkommunens ansvar å sørge for tilsyn ut over skoletid når en grunnskoleelev er på deltidsopplæring i regi av Statped. Kommunene skal også dekke kostnadene knyttet til tilsynet eller reisefølget. Vanligvis vil det være foreldrene som i praksis er reisefølge og står for tilsynet, men kommunen kan også avtale andre løsninger. Ansvaret er regulert i opplæringsloven § 13-4.
Brukerorganisasjonene mener at dette praktiseres ulikt mellom kommunene. Noen får dekket tapt arbeidsfortjeneste når de følger sitt barn på deltidsopplæring, andre får det ikke. Organisasjonene pekte også på at det er risiko for at kommunene tar økonomiske hensyn når de vurdere om det skal søkes om deltidsopplæring for elevene. I møtet med brukerorganisasjonene sa jeg at Kunnskapsdepartementet vil sørge for at denne saken blir utredet, og at vi vil vurdere om utgifter til reise og opphold skal dekkes av staten.
Det er kommunen der eleven bor som er har ansvaret for å gi opplæringstilbud. Dette gjelder også døve og hørselshemmede elever. Det er ikke uvanlig at kommuner av ulike grunner benytter tilbud i andre kommuner. I slike tilfeller er det vanlig at de to kommunene avtaler et økonomisk oppgjør seg imellom, for eksempel ved at hjemkommunen betaler kostpris for tjenesten. En eventuell finansieringsordning for dekking av utgifter knyttet til elever som får deltidsopplæring i Statped, bør være uavhengig av om hjemkommunen kjøper elevens ordinære opplæringstilbud i andre kommuner eller tilbyr opplæringen selv.