Skriftlig spørsmål fra Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:1911 (2020-2021)
Innlevert: 13.04.2021
Sendt: 13.04.2021
Besvart: 20.04.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp)

Spørsmål

Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp): Er statsråden trygg på at foreldre og foresattes mulighet til deltakelse i barns læring er ivaretatt gjennom læreplanreformen Fagfornyelsen, når det ikke lenger finnes fysiske lærebøker, men kun heldigitale læremidler?

Begrunnelse

I den nylig innførte læreplanen Fagfornyelsen er det lagt til grunn at alle læremidler kan være heldigitale. Det er allerede reist en rekke spørsmål rundt hvilke faglige, pedagogiske og didaktiske konsekvenser dette kan få for elever og lærere, blant annet i Utdanningsnytt.no 10. mars. En annen problemstilling som Senterpartiet mener ikke er godt nok belyst, er hvilke konsekvenser dette kan få for foreldre og foresattes muligheter til å følge og hjelpe egne barn med skolearbeidet. Vi vet at forskjeller i foreldre og foresattes ressurser, bakgrunn og utdanningsnivå skaper forskjellig forutsetning for elever til å få oppfølging med sitt skolearbeid i hjemmet, og vi frykter at mangelen på lærebøker kan gjøre disse forskjellene enda større, med bakgrunn i varierende digitale ferdigheter. Samtidig er det stadig flere fagfolk og forskere som mener at man mister viktige ferdigheter gjennom kun å jobbe digitalt - ferdigheter knyttet til det å skrive for hånd og fysisk slå opp i og lese i ei bok, blant annet. Alle disse momentene bør tas på alvor, og evalueres med hensikt å åpne for justeringer, om nødvendig.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Aller først vil jeg presisere at vi fra nasjonalt hold ikke lenger godkjenner læremidler til bruk i skolen. Det er et lokalt og profesjonsfaglig ansvar å velge læremidler og andre læringsressurser i opplæringen, på samme måte som de velger undervisningsmetoder. Dette innebærer blant annet at vi ikke legger noen føringer eller begrensninger for de læremidlene skolene velger å bruke, for eksempel om de skal være fysiske eller digitale, eller en kombinasjon, utover det som naturlig følger av læreplanverket.
Som representanten påpeker så har skolen fått nye læreplaner for grunnopplæringen i alle fag med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Det er viktig at læremidlene som brukes i opplæringen støtter oppunder alle målene i læreplanene læreplanverket.
Både formålsparagrafen og den nye overordnede delen av læreplanverket understreker at opplæringen skal skje i samarbeid og forståelse med hjemmet, og samarbeidet skal bidra til å styrke elevenes læring og utvikling. I overordnet del er det beskrevet føringer for dette samarbeidet. For eksempel presiseres det at god kommunikasjon mellom hjem og skole bidrar positivt til skolens arbeid med læringsmiljøet og til elevenes oppvekstmiljø, og at det er skolen som har det overordnede ansvaret for å ta initiativet til og tilrettelegge for samarbeidet. Dette innebærer å sørge for at foreldre og foresatte får nødvendig informasjon, og for at de gis mulighet til å ha innflytelse på sine barns skolehverdag. Det er legges videre vekt på at skolen må ta hensyn til at ikke alle elever har samme mulighet til å få hjelp og støtte i hjemmet. Alt dette gjelder generelt og skolene må derfor ta hensyn til dette også når de velger læremidler.
Representanten tar opp et viktig poeng når hun påpeker at foreldrene kan ha varierende digitale ferdigheter. Manglende digital kompetanse og digitale skiller er en stor utfordring, uansett om man skal følge opp sine barns opplæring, delta i arbeidslivet, kommunisere med det offentlige eller motta ulike tjenester fra næringslivet. Derfor lanserte regjeringen i fjor Kompetansereformen – Lære hele livet (Meld. St. 14 (2019–2020)), som blant annet har som mål at alle skal få mulighet til å fornye og supplere sin kompetanse. Grunnlaget for god digital kompetanse hos voksne legges i grunnopplæringen, og må fornyes og suppleres gjennom hele livet.
Digitale skiller i tilgang til infrastruktur er også en relevant problemstilling. At enkelte elever ikke hadde tilgang til tilstrekkelig internett hjemme eller tilgang til nettbrett/PC, ble en utfordring når skolene stengte våren 2020. Et av tiltakene regjeringen har gjennomført har vært tilskudd til kommunene for å styrke digital infrastruktur og systemer, samt kompetanse på drift av disse og bidra til utjevning av levekårsforskjeller, der disse er til hinder for digital hjemmeundervisning. 81 millioner kroner ble fordelt etter søknad til kommunene, fordelt på 240 kommuner, i 2020. Regjeringen vil også følge opp dette i år.