Skriftlig spørsmål fra Hanne Dyveke Søttar (FrP) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

Dokument nr. 15:1913 (2020-2021)
Innlevert: 13.04.2021
Sendt: 14.04.2021
Besvart: 28.04.2021 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim

Hanne Dyveke Søttar (FrP)

Spørsmål

Hanne Dyveke Søttar (FrP): Opptaksforskriften § 7-13 gir muligheten til å søke om opptak til høyere utdanning på særskilt grunnlag. Den skjønnsmessige vurderingen er gitt til hvert enkelt universitet. I enkelte saker fremstår det som nokså tilfeldig hvilken dokumentasjon som tillegges vekt.
Kan statsråden redegjøre for forståelse av opptaksforskriften § 7-13 og eventuelle veiledere for universitetene om forståelsen av opptaksforskriften, eller står de fritt til å beslutte ut ifra eget skjønn?

Begrunnelse

Den nasjonale klagenemda opprettholder i over 90 % av tilfellende universitetet sine vurderinger, ofte med begrunnelser som kun viser til nemdas syn uten å angi noe grunnlag eller vise til konkret praksis.»
Med stadig flere som søker seg til høyere utdanning presser dette poenggrensene oppover. Dersom man er født med en diagnose som dysleksi (eller ADHD) er man nærmest tvunget til å søke om opptak til høyere utdanning på særskilt grunnlag for å kunne konkurrere seg til en studieplass. For de som har jobbet og fylt 23 år kan man søke etter 23/5 regelen der realkompetansen også får betydning i vurderingen. Ikke bare får tidligere studie og/eller arbeidserfaring innvirkning på søknaden, men de som ønsker å søke etter disse reglene trenger kunne å fokusere på forbedringen av karakterene i de fem hovedfagene. Dersom man er henvist til å søke studieplass etter særskilt grunnlag, vil realkompetansen som er opparbeidet ikke få noe innvirkning på søknaden og søkere er nødt til å konkurrere med et snitt beregnet ut ifra 18-22 karakterer. Dette innebærer at disse søkerne vil få mye mindre igjen for hver karakter de forbedrer i prosessen. Ta for eksempel diagnosen dysleksi, som medfører skrive- og lesevansker. De rene språkfagene vil ofte ligge noe lavere enn karakterene ellers. To av de fem fagene som inngår i 23/5-regelen er såkalte rene språkfag. Kandidater som søker med diagnosen dysleksi er dermed ofte avskåret fra å søke på dette grunnlag. Søknaden om særskilt vurdering behandles av hvert enkelt universitet hvor det ofte vektlegges forskjellige «løsninger» og den nasjonale klagenemda har ofte en tredje løsning, noe som medfører stor usikker for kandidatene. Når den nasjonale klagenemda i sine vedtak kun viser til «fastsatt praksis» uten å henvise til praksisen, eller at «den nasjonale klagenemda mener dysleksi kun påvirker karakterene i rene språkfag», sender dette et uheldig signal. Av samordnet opptak sine nettsider fremgår det at ved særskilt vurdering ikke kan forventes studieplass dersom man er flere poeng unna poenggrensen. Dette er det nærmeste en kandidat som søker særskilt vurdering har å benytte seg av som en «veileder».

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: Jeg forstår at det kan være frustrerende å ikke komme inn på det studiet man ønsker, spesielt hvis man føler at de karakterene man har fått på vitnemålet fra videregående opplæring, ikke viser det man kan.
Standpunktkarakterene elevene får på vitnemålet fra videregående opplæring er forutsetningsvis satt av lærere som kjenner eleven godt, og som har vurdert elevenes kvalifikasjoner i de enkelte fag. Lærernes vurderinger, og retten til å klage på disse, følger av opplæringsloven og de forskriftene som hører med. Dette regelverket slår fast at lærere i videregående opplæring plikter å vurdere elevenes kompetansenivå, og at standpunktkarakterene skal bygge på en samlet vurdering av elevenes kompetanse i et fag.
Særskilt vurdering er en vurdering søkere, som har generell studiekompetanse og som søker opptak til høyere utdanning, kan be om å få. Bestemmelsen er hjemlet i opptaksforskriften § 7-13. Hensikten med bestemmelsen er å ivareta søkere som, på grunn av spesielle forhold, ikke har hatt mulighet til å vise sine egentlige ferdigheter i løpet av videregående. Spesielle forhold kan for eksempel være et annet morsmål enn norsk, sykdom, funksjonsnedsettelse eller andre uforutsette hendelser.
Elever i videregående opplæring har lovfestet rett på tilrettelegging dersom de har behov for det. God tilrettelegging i grunnskoleopplæring og videregående opplæring tilsier at behovet for særskilt vurdering ved opptak til høyere utdanning ikke burde være til stede. Videregående skole skal ivareta elever som har utfordringer i skolehverdagen gjennom individuell tilrettelegging. Får eleven ikke denne tilrettelegging har eleven klagerett på dette etter opplæringsloven og dennes forskrifter. Søkere som ber om særskilt vurdering, må derfor dokumentere at de ikke har fått den tilretteleggingen de burde ha fått i løpet av videregående opplæring, for eksempel etter et vedtak fra PPT-tjenesten. Hvis søknaden om særskilt vurdering handler om annen sykdom eller andre utforutsette hendelser søkeren mener har ført til feil karakter, må slike inntrufne situasjoner dokumenteres.
Særskilt vurdering er ikke en ordning for å vurdere en søkers fremtidig potensial og det er heller ikke en klageordning på oppnådde resultater i videregående opplæring. Særskilt vurdering er en unntaksordning der saksbehandleren ved et universitet eller høyskole skal vurdere om karakterresultatet stemmer med de faktiske kunnskapene søkeren hadde da vedkommende gikk på videregående skole. Dette er en vanskelig vurdering å gjøre for en saksbehandler fordi det er søkerens lærere som har de beste forutsetninger for å vurdere hvilke kunnskaper vedkommende hadde som elev. Denne gruppen elever ivaretas derfor normalt best i den videregående skolen og av personer som står eleven nærmest, ved at skolen gir individuell tilrettelegging der det er behov for det. Hvis universitetet eller høyskolen skal ha grunnlag for å si at lærerens vurderinger ikke har vært korrekte, og ikke har tatt inn over seg elevens faktiske kunnskapsnivå, må det foreligge et godt dokumentert grunnlag for dette. Det saksbehandlere ved universitetene og høyskolene gjør er å overprøve skolens faglige vurderinger og en slik vurdering kan kun gjøres i helt spesielle tilfeller.
Departementet publiserer årlig et rundskriv om opptaksregelverket som også gir veiledning om innholdet i bestemmelsen om særskilt vurdering i opptaksforskriften § 7-13. Vi vil vurdere om det er behov for å være tydeligere om denne ordningen i det rundskrivet vi lager hvert år. Men universitetene og høyskolene må selv gjøre de individuelle og faglige vurderingene av hver enkelt søknad til hvert enkelt studium. For å få et tilbud om studieplass med grunnlag i en særskilt vurdering må søkeren anses å ha likeverdig nivå på sine ferdigheter og kunnskaper, som søkere som får tilbud om opptak etter de normale reglene.
Regjeringen har høye ambisjoner for norsk høyere utdanning og jobber for et utdanningssystem der hver enkelt student får brukt og utviklet sitt potensial, samtidig som samfunnet får den kompetansen som trengs. Alle skal ha like muligheter til å ta høyere utdanning og valg av utdanning skal styres av evner og ønsker, ikke av sosial bakgrunn. Regjeringen har også bestemt at det skal oppnevnes et utvalg som skal foreta en helhetlig gjennomgang og vurdering av regelverket for opptak til høyere utdanning. Utvalget skal komme med sine anbefalinger til Kunnskapsdepartementet om hvordan vi kan lage et forståelig og fleksibelt opptaksregelverk, som ivaretar søkernes rettssikkerhet og som kan tilpasses fremtidens høyere utdanning og den teknologiske utviklingen. Jeg forutsetter at utvalget som en del av denne gjennomgangen også gjør en vurdering av ordningen med særskilt vurdering og ser frem til at utvalget kommer i gang med det viktige arbeidet.