Skriftlig spørsmål fra Arne Nævra (SV) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1917 (2020-2021)
Innlevert: 14.04.2021
Sendt: 14.04.2021
Besvart: 21.04.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Arne Nævra (SV)

Spørsmål

Arne Nævra (SV): Regjeringens handlingsplan for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren fra januar 2021 tok ikke for seg tiltak for reduksjon av indirekte utslipp, fra bruken av materialer som betong og asfalt. Heller ikke NTP varsler noen sterke grep for dette. NRK kunne i dag melde om muligheter for inntil 50 % reduksjon av klimagassutslipp gjennom bruk av lavkarbon materialer, ut fra en ny studie.
Vil statsråden nå ta initiativ til en plan for bruk av lavkarbon asfalt og betong, og gjenbruk, i alle nye prosjekter der dette er mulig?

Begrunnelse

Regjeringen sier selv i NTP: «Anleggsplasser i transportsektoren er pekt på som et område der klima- og miljøkrav i offentlige innkjøp er et særlig egnet virkemiddel». Da må det være lov å minne om at det jo er det offentlige som finansierer de aller fleste samferdselsutbygginger her i landet og setter prosjekter ut på anbud.
Vi har selv vært i kontakt med ledelsen i ett av de største entreprenørfirmaene i Norge, og de sier det ligger et enormt potensiale i reduksjon av klimagassutslipp ved lavkarbon materialer, og ikke minst gjenbruk (av sand og stein osv.). Alle de største selskapene jobber med egen utvikling av løsninger, men savner noen støtteordninger som klan hjelpe dem til nye teknologiske løsninger som kan deles med alle i den norske bransjen.
En må også anta at dersom Norge kommer langt innen «lavutslipp» utbyggingsvirksomhet, så vil det være en stor konkurransefordel for vår egen entreprenørnæring.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Verdenssamfunnet har en stor oppgave med å redusere utslippene ned til et nivå som begrenser temperaturøkningen på jorda. Dette er en global dugnad, og det er viktig at Norge tar ansvar.
Norge har, sammen med nesten alle landene i verden, forpliktet seg gjennom Parisavtalen til store kutt i klimagassutslippene. Sammen med FNs klimakonvensjon utgjør Parisavtalen et solid rammeverk for den framtidige globale klimainnsatsen.
Norske virksomheter deltar på lik linje med virksomheter i EU-landene i det europeiske kvotesystemet. Kvoteprisen blir avgjort i markedet, og utslippene blir kuttet der kostnaden er lavest. Regjeringens arbeid med å redusere utslippene av klimagasser har vi presentert i klimaplanen.
Samtidig med at vi i Norge jobber for å nå våre forpliktelser innenfor det internasjonale regelverket, så har EUs handlingsplan for sirkulær økonomi en global tilnærming til utslippskutt med fokus på klimafotavtrykk. Klima- og miljødepartementet, med berørte departementer, jobber nå med en strategi for sirkulær økonomi. Dette er et viktig arbeid, men har et annet perspektiv enn det vi har når vi følger opp forpliktelsene i Paris-avtalen.
Jeg mener at vi må skille mellom de ulike oppgavene i klimapolitikken, og vurdere hvilke virkemidler og tiltak som er effektive. Dette gjør at vi lager henholdsvis klimaplan og strategi for sirkulær økonomi. Samtidig er det viktig å se de ulike prosessene i sammenheng.
Jeg la frem handlingsplanen for fossilfrie anleggsplasser i transportsektoren i januar i år. Handlingsplanen ble utarbeidet og lagt frem i forbindelse med Klimaplan for 2021-2030. Klimaplanen hadde til hovedformål å vise hvordan Norge skal nå målet om 45 % reduksjon i norske ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030 og hvordan dette sammen med andre virkemidler støtter opp under forpliktelsen i Paris-avtalen og er tydelig avgrenset til å gjelde utslipp som teller på det norske utslippsregnskapet.
I handlingsplanen skriver vi:
Det er de direkte og ikke-kvotepliktige utslippene på, og i forbindelse med, anleggsplassen som er utgangspunktet for denne handlingsplanen. Med dette menes utslipp fra drivstofforbruket fra anleggsmaskinene, drivstofforbruket fra transportarbeidet inne på anleggsplassen og massetransport. Planen inneholder også omtale av øvrige utslipp som er knyttet til anleggsplassene. I mange tilfeller vil de indirekte utslippene være viktige for å få med hele bildet.
Representanten Nævra har rett i at utslippsreduksjoner gjennom ulike typer materialvalg ikke er en primær problemstilling i handlingsplanen. En forklaring er at mange typer materialer blir produsert av industri med store utslipp som er omfattet av kvotesystemet. Kvotesystemet skal derfor bidra til reduksjoner for mye av disse utslippene. Samtidig skriver vi også i handlingsplanen at: Transportvirksomhetene bruker sin innkjøpsmakt til å etterspørre anleggsplasser som ikke gir for høye utslipp. Virksomhetene etterspør tiltak som gir både reduserte direkte og indirekte utslipp. Dette er positivt som bidrag til å oppnå Norges utslippsforpliktelser og som en del av virksomhetenes utøvelse av sitt samfunnsansvar.
I NTP (kap. 6.1.2) skriver vi dessuten følgende: I samsvar med lov om offentlige innkjøp skal det offentlige innrette innkjøpspraksisen sin slik at dette bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. For å hjelpe offentlige oppdragsgivere med å klargjøre de overordnede prioriteringene, vil regjeringen legge fram en handlingsplan for å øke andelen klima- og miljøvennlige offentlige innkjøp og grønn innovasjon.
Transportvirksomhetene etterspør tiltak som gir både reduserte direkte utslipp (for eksempel tiltak som gir mindre utslipp fra kjøretøy og anleggsmaskiner) og indirekte utslipp (for eksempel byggematerialer) gjennom sine anskaffelser. Tiltak som reduserer de direkte utslippene vil bidra til å oppnå regjeringens ambisjon om å halvere utslippene i transportsektoren og forpliktelsen om å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 40 prosent innen 2030. I tillegg vil tiltak for å redusere indirekte utslipp kunne bidra positivt for å fremme grønn næringsutvikling, stimulere etterspørsel etter lav- og nullutslippsalternativer og fremme lavutslippsamfunnet, og være en del av virksomhetenes utøvelse av sitt samfunnsansvar.
Anleggsplasser i transportsektoren er pekt på som et område der klima- og miljøkrav i offentlige innkjøp er et særlig egnet virkemiddel. Kostnadseffektivitet er et sentralt prinsipp i klimapolitikken, og det er viktig at transportvirksomhetene er bevisst hvilke krav som skal stilles i kontrakter om infrastrukturprosjekter, at det skilles mellom direkte og indirekte utslipp, og at det gjøres vurderinger av hvilken merkostnad som skal kunne aksepteres for å ta i bruk et bestemt krav.
Ikke-veigående maskiner og kjøretøy er, som handlingsplanen viser, en vesentlig utslippskilde i ikke-kvotepliktig sektor. Lav- og nullutslippsteknologi er relativt umodent i denne delen av transportsektoren. Det er behov for tiltak for å bidra til teknologiutvikling innen dette segmentet, og nå tar vi ansvar for å bidra her. Vi har sett at vår rolle i elbilpolitikken og i utviklingen av lav- og nullutslippsteknologi innen fergesektoren gir viktige bidrag. Jeg mener at avgrensingen til de direkte utslippene var en naturlig forutsetning for arbeidet med handlingsplanen.
Det er viktig at vi ikke mister av syne det samlede virkemiddelapparatet. Vi bør unngå en situasjon der vi har dobbel virkemiddelbruk på enkelte områder, og mangler virkemidler på andre områder. Prioritering mellom virkemidlene blir kritisk når vi nærmer oss 2030. Hvis kostnaden ved å stille et spesifikt krav er for høy bør Norge prioritere andre utslippsreduserende tiltak for å utløse utslippsreduksjonene innen samme sektor.
Jeg registrerer at de indirekte utslippene er oppe på den politiske agendaen og jeg vil være med å drøfte disse utslippene. Det er imidlertid grunn til å understreke at indirekte utslipp ikke er et entydig begrep. Indirekte utslipp kan regnes som alle utslipp som ikke kommer fra selve anleggsplassen. Utslipp fra materialproduksjon kan i denne forstand være direkte, hvis materialene (eksempelvis overskuddsmassen) produseres på anleggsplassen. Mye av materialproduksjon foregår naturlig nok utenfor anleggsplassen, enten i Norge eller i utlandet. Disse utslippene vil i stor grad være kvotepliktige. Materialproduksjon som foregår utenfor Norge teller ikke på det norske utslippsregnskapet.
Før jeg tar initiativ til en plan om gjenbruk og økt bruk av lavkarbon betong og asfalt, mener jeg at det kan være grunn til først å utrede potensialet for og konsekvensene av slike krav. Jeg vil også vise til den kommende strategien for sirkulær økonomi, som vil bidra til klargjøring og diskusjoner på dette området.