Skriftlig spørsmål fra Torgeir Knag Fylkesnes (SV) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:1924 (2020-2021)
Innlevert: 14.04.2021
Sendt: 15.04.2021
Besvart: 21.04.2021 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Torgeir Knag Fylkesnes (SV)

Spørsmål

Torgeir Knag Fylkesnes (SV): Nylig kom det frem at det pågår bruk av havet som er i strid med Norges verneforpliktelser i alle våre vernede havområder, bunntrål inkludert.
Mener fiskeriministeren dette er praksisen man skal ha overfor vernede havområder i Norge?

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Det er dessverre gitt inntrykk av at tråling er tillatt og skjer overalt i verneområder i havet. Dette er imidlertid ikke riktig. Noen former for fiske er riktignok tillatt i marine verneområder og i nasjonalparker, men i store deler av disse områdene er tråling ikke tillatt.
Det følger av havressursloven § 20 at det er forbudt å høste med trål i territorialfarvannet, med visse unntak. Dette forbudet har gitt oss en kyst med mye mindre tråling enn de fleste andre land rundt oss. I stedet for trål så domineres det kystnære fisket langs den norske kysten av redskaper som har langt mindre påvirkning på bunnen enn trål. Utfordringer knyttet til miljøpåvirkningen av slike redskaper, for eksempel tap av garn, arbeides det med i egne prosesser, blant annet de årlige toktene for å fjerne tapte redskaper.
Regjeringen la 9. april 2021 frem Meld. St. 29 (2020–2021) Heilskapleg nasjonal plan for bevaring av viktige område for marin natur. Meldingen følger opp Stortingets anmodningsvedtak fra 2016 og 2017, der Stortinget ber om en helhetlig nasjonal plan for marine verneområder, og er nå til behandling i Stortinget. Meldingen omtaler også forholdet mellom Norges arbeid med bevaring av områder med viktig marin natur og internasjonale mål som Norge har sluttet seg til. Særlig viktige i denne forbindelse er bl.a. Aichi-målene under Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) og FNs bærekraftsmål.
Som beskrevet i stortingsmeldingen har Norge opprettet verneområder etter naturmangfoldloven, svalbardmiljøloven, lov om Jan Mayen og bilandsloven, som til sammen dekker rundt 4,2 prosent av norske havområder. Forholdet til fiskerivirksomhet er vurdert og regulert i alle disse områdene med marint vern. Utgangspunktet er at verneformålet og verneverdiene – altså de verdiene vi vil ta vare på, er styrende for hvilke aktiviteter som kan tillates i områdene. Verneverdiene er ofte knyttet til havbunnen. Vanlig fiske i vannsøylen (pelagisk) vil normalt være tillatt. Reguleringene i verneforskriftene må også ses i sammenheng med tiltak som er fastsatt etter havressursloven. Bunntrål vil i mange tilfeller være forbudt etter havressursloven, men reguleres i noen tilfeller også gjennom verneforskriftene.
Det er viktig å huske på at marine verneområder og nasjonalparker langs kysten utgjør en mindre del sammenlignet med våre samlede havområder. Når det skal vurderes hvor effektivt marin natur tas vare på, så må det også ses på områder utenfor disse verneområdene. I stortingsmeldingen vises det til at dersom alle arealbaserte fiskeritiltak blir vurderte å oppfylle kriteriene for «andre effektive områdebaserte bevaringstiltak», ville dette øke Norges «verneprosent» til omtrent 49 prosent. I meldingen så er det foreslått å vurdere disse reglene nærmere. Disse fiskeritiltakenes bevaringseffekt vil være en sentral del av denne vurderingen.
Norge bidrar også til arbeidet i Verdens naturvernunion (IUCN), som har utarbeidet ulike vernekategorier som landene kan ha hjelp av i sitt arbeid med vern, både på land og i havet. Norge refererer til disse kategoriene bl.a. i sin rapportering av norske verneområder til Det europeiske miljøbyrået (EEA). Jeg er kjent med at bl.a. en gruppe forskere ved Havforskningsinstituttet i en rapport fra 15. mars 2021 stiller spørsmål ved om dagens rapportering i alle tilfeller er riktig. Regjeringen har i stortingsmeldingen varslet en ny og mer systematisk tilnærming til hvordan Norge rapporterer i tråd med internasjonale mål. Som en del av dette arbeidet vil vi også vurdere de spørsmålene som er reist.