Skriftlig spørsmål fra Erlend Wiborg (FrP) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1957 (2020-2021)
Innlevert: 18.04.2021
Sendt: 19.04.2021
Besvart: 26.04.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Erlend Wiborg (FrP)

Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Vil kontrollregimet for EØS-borgere som mottar penger fra den nye kompensasjonsordningen være på samme nivå som kontrollregimet for norske mottakere av dagpenger og sykepenger?

Begrunnelse

SP, AP, SV og regjeringspartiene gikk sammen om å innføre en kompensasjonsordning for personer bosatt i EØS land som nå ikke får kommet til å arbeide i Norge. Personer bosatt i Norge som mottar dagpenger eller sykepenger har et strengt kontrollregime for å unngå at de arbeider mer enn de har lov til ved siden av ytelsene. Hvis noen gjør det blir det straffet hardt ved krav om tilbakebetaling og anmeldelse og fengselsstraff der summene er over visse nivåer. Hvilke kontrollregime regjeringen legger opp til er i høyeste grad av interesse sånn at vi unngår at personer med full jobb i f.eks. Romania samtidig mottar betydelige summer fra norske skattebetalere.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: I begrunnelse for spørsmålet er Wiborg opptatt av å unngå at man kan motta ytelse fra Norge samtidig med at man jobber i sitt hjemland.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har orientert meg om at etaten kan informere om at system-løsningen for denne kompensasjonsordningen har noen innebygde kontroller og at det gjøres sjekker mot registerdata som også gjelder i vanlige sykepengesaker.
Slik løsningen er implementert per nå, sjekkes det om arbeidstakeren:

• er norsk statsborger (personen kan ikke nektes innreise, og søknaden kan da ikke sendes inn)
• er statsborger i et EØS-land
• har bostedsadresse i Norge (personen ikke kan nektes innreise, og søknaden kan ikke sendes inn)
• har norsk fødselsnummer eller D-nummer (søknaden kan ikke sendes inn hvis nummeret ikke er gyldig eller personen ikke finnes)
• er registrert med et aktivt arbeidsforhold i Arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret (søknaden kan ikke sendes inn hvis dette ikke er tilfelle)
• er meldt inn med et arbeidsforhold etter 29. januar 2021 (søknaden kan ikke sendes inn)
• får andre utbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten (påvirker beløpet arbeidsgiveren får refundert)

I midlertidig forskrift om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien § 3A-1 stilles det som vilkår for å få rett til kompensasjon at man har tapt inntekt for å få rett til ytelsen. Arbeids- og velferdsetaten vil informere på sine sider om at man ikke har rett til kompensasjon hvis man har annen inntekt. Det vil videre være informasjon om dette i løsningen for elektronisk søknad. Etaten har derimot ikke muligheter til å kontrollere direkte hvilke inntekter arbeidstaker eventuelt har i sitt eget hjemland i den perioden det søkes kompensasjon for. Arbeidsgiver og arbeidstaker vil imidlertid bli informert om at det kan gjennomføres kontroller i ettertid.