Skriftlig spørsmål fra Arild Grande (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1979 (2020-2021)
Innlevert: 21.04.2021
Sendt: 21.04.2021
Besvart: 29.04.2021 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Vil statsråden ta initiativ til at sjøfolk bosatt i Norge, som jobber i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i NIS, kan være medlemmer av norsk folketrygd?

Begrunnelse

Ved folketrygdloven §2-12 er ansatte i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i NIS, unntatt fra medlemskap i folketrygden og de kan heller ikke fa frivillig medlemskap.
Det legges til grunn at bestemmelsen i §2-12 også gjelder for norske statsborgere. Bestemmelsen innebærer således at en norsk sjømann i en slik stilling på NIS skip er utestengt fra sosiale rettigheter som gjelder for andre sjøfolk og arbeidstakere bosatt i Norge for øvrig. Uten tilgang til sosiale rettigheter er det i praksis umulig for norske sjøfolk å kunne arbeide i hotell- og restaurantvirksomhet på NIS skip.
Bakgrunnen for bestemmelsen beskrives i Ot.prp. nr.19 (1993-1994) som er et forarbeid til den tidligere lov. Det fremgår her at lovendringene dels fremmes for a hindre utflagging av NIS-registrerte skip som følge av EØS-avtalen og dels for a sikre at NIS-registrerte skip oppfyller kravene om å stille sikkerhet for de ansattes trygderettigheter og arbeidsvederlag m.m.
Det foreligger en EU dom fra 2015 som kan forstås slik at den åpner for norsk medlemskap for norsk bosatte arbeidstakere, selv om de er ansatt i hotell/restaurant på NIS skip. Det vises til den såkalte «Kik Dommen» fra 2015, som har referanse Case C-266/13, ECLI:EU:C:2015:188. Av dommens punkt 63 fremgår at for det tilfellet at en EU statsborger etter relevante trygderegler ikke får medlemskap i arbeidslandet (eventuelt flaggstaten), og heller ikke far medlemskap i arbeidsgivers hjemland, så arbeidstaker ha rett på medlemskap i det EU land hvor vedkommende bor. I dommen understrekes videre at EU trygdereglene har som formal a sikre at ingen EU statsborgere blir satt i en posisjon hvor de ikke har dekket av noe EU lands medlemskap.
Det som i dommen er sagt å gjelde for EU statsborgere, antas også å kunne legges til grunn at gjelder tilsvarende for EØS-borgere.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Bestemmelsen i folketrygdloven § 2-12 om at personer som er ansatt i hotell- og restaurantvirksomhet om bord på turistskip registrert i NIS, er unntatt fra pliktig medlemskap i folketrygden og skal heller ikke gis frivillig medlemskap, gjelder uten hensyn til den ansattes nasjonalitet og bostedsland. Bestemmelsen ble innført i forbindelse med inngåelse av EØS- avtalen ved en endring i folketrygdloven av 1966. Bakgrunnen for bestemmelsen fremgår av Ot.prp. nr. 19 (1993–1994).
Etter skipsarbeidsloven er imidlertid de berørte rederiene forpliktet til å stille garanti for bestemte ytelser for den aktuelle persongruppen, herunder garanti for sykepleie, lønn ved sykdom, erstatning ved yrkesskade og arbeidsuførhet, i tillegg til alderspensjon. Ettersom disse personene ikke er medlemmer i folketrygden, betaler de heller ikke trygdeavgift.
EØS-avtalens trygdedel innebærer ingen harmonisering av de enkelte EØS-statenes trygdelovgivning, men kun en koordinering mellom trygdesystemene. Det er følgelig opp til statene selv å fastsette de materielle vilkårene i sine trygdesystemer, herunder hvem som skal være medlem i trygdeordningen og hvilke ytelser som skal gis, så lenge de EØS-rettslige forpliktelsene ved koordinering overholdes, herunder prinsippet om forbud mot diskriminering på grunnlag av nasjonalitet.
En person som arbeider om bord på et skip som fører en EØS-stats flagg, skal etter trygdeforordningen som hovedregel være underlagt flaggstatens lovgivning. I tilfeller hvor Norge er flaggstat, innebærer det at folketrygdlovens medlemskapsbestemmelser gjelder for vedkommende, og som oftest vil det resultere i at vedkommende blir medlem i folketrygden fordi han/hun oppfyller vilkårene for medlemskap. Det forekommer imidlertid at EØS-stater har bestemmelser som unntar personer i visse situasjoner fra trygdeordningen, slik som for eksempel, for Norges del, bestemmelsen om unntak fra medlemskap for en viss gruppe ansatte om bord på NIS-skip. Som nevnt ovenfor, må slike bestemmelser være i overensstemmelse med de EØS-rettslige forpliktelsene. Det betyr blant annet at bestemmelsen må gjelde for både norske borgere og borgere av andre EØS-stater og uavhengig av om personen bor i Norge eller et annet EØS-land.
Representanten viser i spørsmålet til EU-domstolens dom i sak C- 266/13 og premiss nr. 63. Dette premisset gir anvisning på at en person, i en slik situasjon som i den aktuelle saken, skal være omfattet av bostedslandets lovgivning. Det innebærer at bestemmelsene om medlemskap i trygdeordningen i bostedslandet gjelder for vedkommende, men det medfører ikke at personen blir medlem i trygdeordningen der uten at vilkårene for medlemskap er oppfylt.
Den nevnte EU-dommen omhandlet arbeid på skip der flaggstaten ikke er en EØS-stat, hvilket er noe forskjellig fra den situasjonen representanten tar opp i sitt spørsmål. Som en oppfølging av ILO- konvensjon nr. 186 om sjøfolks arbeids- og levekår, er det innført en bestemmelse i folketrygdloven (§ 2-7 a)) om frivillig medlemskap for personer bosatt i Norge og som er i arbeid på skip registrert i en stat utenfor EØS.
Jeg kan ikke se at det har skjedd vesentlige endringer i det som ble lagt til grunn da bestemmelsen ble innført, og vil derfor ikke ta initiativ til å endre bestemmelsen i folketrygdloven § 2-12.