Skriftlig spørsmål fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:1991 (2020-2021)
Innlevert: 22.04.2021
Sendt: 22.04.2021
Besvart: 29.04.2021 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup

Helge André Njåstad (FrP)

Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Vurderer statsråden at kommunepolitikernes handlingsrom i arealplansaker er utvidet eller snevret inn i perioden 2013-21 som følge av Solberg-regjeringens vedtak knytt til statlige planretningslinjer (SPR) og Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging?

Begrunnelse

Siden Solberg-regjeringen tiltrådte har er Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) og Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpassing (2018) vedtatt. Samtidig er Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging oppdatert, sist i 2019.
Etter Plan- og bygningsloven er kommunene planmyndighet, og regjeringen har overordnet vært opptatt av at det lokale selvstyret i arealsaker skal styrkes. Allikevel opplever mange kommunepolitikere at det lokale handlingsrommet knytt til arealplaner, områdeplaner og reguleringsplaner snevres inn basert på føringer og formelle innsigelser fra fylkeskommunene, Statsforvalteren eller de andre regionale statsetatene.

Nikolai Astrup (H)

Svar

Nikolai Astrup: Kommunenes utfordringer og muligheter varierer fra sted til sted. Regjeringen legger derfor stor vekt på det lokale selvstyret i planleggingen. Samtidig skal nasjonale hensyn ivaretas, og slike hensyn formidles til kommunene blant annet gjennom statlige planretningslinjer og nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging.
Når det gjelder statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, ble disse vedtatt i 2014. Disse retningslinjene er en videreutvikling av tidligere rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, og skal bidra til bedre muligheter for å planlegge for fremtiden med kompakte byer, klimavennlige løsninger og raskere plan-prosesser. Det er viktig å påpeke at det i de statlige planretningslinjene er åpnet for et mer differensiert bosettingsmønster der demografien eller geografien tilsier det og der det er behov for å tiltrekke seg nye innbyggere. De statlige planretningslinjene for klima- og energi-planlegging ble vedtatt i 2009, og utvidet til også å omfatte klimatilpasning i 2018. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ble innført i plan- og bygningsloven i 2008, og revideres hvert fjerde år.
I henhold til plan- og bygningsloven er det kommunene som har ansvaret for samfunns- og arealplanleggingen. Loven setter kommunene i førersetet, og gir dem betydelig ansvar for å finne lokale løsninger tilpasset deres behov. Gjennom regjeringens virketid har vi oppdatert og effektivisert de virkemidlene som ligger i plan- og bygningsloven. Dette bidrar til å klar-gjøre de nasjonale hensynene, og dermed til mer effektive planprosesser. Samtidig er det lagt økt vekt på det lokale selvstyret, bl.a. ved behandlingen av innsigelser.