Skriftlig spørsmål fra Per Espen Stoknes (MDG) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1997 (2020-2021)
Innlevert: 22.04.2021
Sendt: 22.04.2021
Besvart: 30.04.2021 av olje- og energiminister Tina Bru

Per Espen Stoknes (MDG)

Spørsmål

Per Espen Stoknes (MDG): Hvor stort areal (i km²) beslagla olje- og gassinstallasjoner på den norske sokkelen i 2020, og hvor store arealer er satt av totalt til olje- og gassutvinning?

Begrunnelse

25 prosent av norsk kontinentalsokkel var i 2016 åpnet og tilgjengelig for petroleumsvirksomhet. Jeg ber om en oversikt over hvor stort areal er bygget ut og har installasjoner, inkludert havbunnsutbygging og rørledninger som ikke er overtrålbare, som begrenser annen aktivitet som for eksempel fiske. Dette innbefatter arealet som installasjonene beslaglegger, samt sikkerhetssonene rundt disse installasjonene.

Tina Bru (H)

Svar

Tina Bru: Innledningsvis vil jeg si at jeg ikke kan slutte med til premisset representanten legger til grunn om at arealer på norsk kontinentalsokkel er "satt av (…) til olje- og gassutvinning". Helt fra petroleumsvirksomheten startet på 1960-tallet har det vært et viktig mål for myndighetene å sikre god sameksistens til havs, der alle næringer herunder petroleums- og fiskerinæringen, kan utøve sin virksomhet. Jeg mener denne "både/og-politikken" er noe vi skal videreføre, og som også skal være vår tilnærming når nye havnæringer kommer til.
Som følge av sameksistenstilnærmingen gjennomføres det i petroleumsvirksomheten en rekke tiltak både ved leting, utbygging og drift for å redusere potensielle arealkonflikter. Et konkret resultat er at arealbeslagene knyttet til produksjonsinnretningene på norsk kontinentalsokkel er meget begrenset og ikke utgjør en betydelig arealkonflikt mot fiskeriene.
For overflateinnretninger følger det av petroleumslovgivningen at det skal være en sikkerhetssone, med mindre Arbeids- og sosialdepartementet bestemmer noe annet. En ev. sikkerhetssone omkring undervannsinnretninger kan kun opprettes etter eget vedtak fra Arbeids- og sosialdepartementet. Rundt rørledninger og kabler er det ikke adgang til å opprette sikkerhetssone. Undervannsinnretninger og rørledninger utformes videre slik at de ikke skal være til hinder for fiske. Dette betyr bl.a. at slike innretninger skal være overtrålbare og konstruert slik at fiskeredskap ikke blir påført skade. Arbeids- og sosialdepartementet kan gi unntak fra kravet om overtrålbarhet.
Det var 111 overflateinnretninger for petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel i 2020, enten i drift, under installasjon, delvis fjernet eller nedstengt. De fleste av disse innretningene ligger spredt rundt på kontinentalsokkelen med stor avstand mellom seg, mens enkelte innretninger ligger samlet på ett felt. Etter en forenklet beregning foretatt av Oljedirektoratet utgjorde disse innretningenes samlede sikkerhetssone anslagsvis 87 km2 i 2020, eller 0,009 prosent av norsk økonomisk sone.
Det finnes eksempler på unntak fra kravet om overtrålbarhet og etablering av sikkerhetssoner for undervannsinnretninger i områder der det er lite fiske med bunnredskaper og hvor det reelle arealbeslaget derfor er begrenset. Det samlede areal på kontinentalsokkelen som er omfattet av sikkerhetssonene vil ikke øke vesentlig om en også inkluderte soner for undervannsinnretninger.