Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1999 (2020-2021)
Innlevert: 22.04.2021
Sendt: 22.04.2021
Besvart: 29.04.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Norge mangler leger og fastlegekrisa brer om seg. Mangel på kandidater fra medisinstudium i Norge gjør at norske studenter i utlandet bidrar til å dekke rekrutteringen og bøte på legemangelen. Nylig kom avklaring fra EFTA om at yrkeskvalifikasjonsdirektivet ikke skal begrense bevegelsesfriheten imellom land.
Vil statsråden ta initiativ til en ny vurdering om medisinstudenter i Danmark kan slippe å gå "dobbelt turnus", og andre tiltak for rekruttering av norske medisinstudenter i utlandet til jobber i hjemlandet?

Begrunnelse

Viser til mitt tidligere spørsmål om temaet, Dokument nr. 15:817 (2020-2021). Viser videre til Kompetansereformen – Lære hele livet, og tolkningen av yrkeskvalifikasjonsdirektivet der. Samt EFTA-domstolens dom av 25. mars 2021.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg viser til mitt svar på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentanten Bård Hoksrud om situasjonen til medisinstudenter i Danmark datert 27. april 2021 i dokument nr. 15:1938 (2020-2021):

"EFTA-domstolen har, som representanten viser til, nylig kommet med rådgivende uttalelser i to saker som for tiden er til rettslig behandling i Norge. De rådgivende uttalelsene bidrar til å avklare forståelsen av reglene for godkjenning av yrkeskvalifikasjoner som følger av henholdsvis EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv og EØS-avtalens hoveddel. Det er Borgarting lagmannsrett og Høyesterett som har innhentet disse rådgivende uttalelsene, og årsaken til dette er at det har vært uklart nøyaktig hvordan reglene på dette området skal forstås.
De rådgivende uttalelsene fastslår at EØS-avtalens hoveddel slår inn dersom godkjenningssøkere ikke er omfattet av yrkeskvalifikasjonsdirektivet. I tillegg fremgår det av uttalelsene at landene er forpliktet, etter EØS-avtalens hoveddel, å vurdere søkere som ikke har fullført utdanningen i utdanningslandet.
De rådgivende uttalelsene vil ha betydning for Helsedirektoratets godkjenningspraksis. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer nå, i samarbeid med Helsedirektoratet og Kunnskapsdepartementet, hvilke praktiske konsekvenser de to rådgivende uttalelsene vil kunne ha. Dette gjelder også den konkrete saken som representanten viser til."