Skriftlig spørsmål fra Siv Henriette Jacobsen (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2034 (2020-2021)
Innlevert: 26.04.2021
Sendt: 27.04.2021
Besvart: 03.05.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Siv Henriette Jacobsen (A)

Spørsmål

Siv Henriette Jacobsen (A): En konsekvens av regjeringens fullføringsreform vil være flere elever i den videregående skolen.
Vil regjeringen gjennom ordninger som rentekompensasjon, forlengelse av avdragsperioden eller annet bidra til å gjøre det lettere for fylkeskommuner som må investere i nybygg som følge av dette?

Begrunnelse

For fylkeskommuner med elevtallsvekst er det en utfordring at man ikke får noen form for statlig støtte eller hjelp til de investeringene som dette vil medføre. Et raskt overslag viser at tiltakene i regjeringens fullføringsreform, slik som rett til å fullføre, flere i voksenopplæring og flere elever i VG3 i skole, kan føre til en økning på opp mot 3000 elever i de videregående skolene i Viken. Dette kommer på toppen av økt elevtallsvekst som følge av befolkningsøkning i samme periode på rundt 3000 elever. Når man i tillegg tar med at det allerede går rundt 3000 flere elever i skolene i Viken enn det skolene opprinnelig er dimensjonert for, så ser vi at Viken fylkeskommune står overfor en formidabel oppgave når det gjelder behov for investeringer i nye elevplasser og nye bygg. Fylkeskommunen plikter å sørge for at det er plass til alle som vil går på en skole i Viken og vil jobbe aktivt for at alle elever skal fullføre og bestå videregående skole. Da er det avgjørende at staten vil være en partner som spiller på lag for å få til løsninger som kan gjøre investeringene mer overkommelig uten å anstrenge nasjonale økonomi og budsjetter ut over det nødvendige.

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Med Fullføringsreformen vil regjeringen endre innholdet i og tilgangen til videregående opplæring, slik at flere fullfører og består. Denne reformen er den største endringen av videregående opplæring siden Reform 94.
Regjeringen har som mål at 9 av 10 skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2030. For å få til det må vi gjøre noe med snublesteinene i systemet. En sånn snublestein er at elever i dag har en lovfestet rett til videregående opplæring, men ikke rett til å få opplæring til man består. Vi vil derfor gjennomføre en historisk utvidelse av retten til videregående opplæring. Regjeringen vil også foreslå en yrkesfaglig rekvalifiseringsrett slik at alle med fullført studie- eller yrkeskompetanse har mulighet til å ta en ny yrkeskompetanse.
Regjeringen vil kompensere fylkeskommunene for de merutgiftene som følger av rettighetsutvidelsene. Dette vil vi komme nærmere tilbake til i den ordinære budsjettprosessen.
Jeg vil likevel vise til at regjeringen allerede har tjuvstartet på finansieringen av reformen. Som en del av Utdanningsløftet er det bevilget om lag 500 mill. kroner til tilbud for personer uten rett til videregående opplæring og til yrkesfaglig rekvalifisering.
Denne regjeringen har gjennom sine budsjettforslag prioritert å fase inn de 4 mrd. kronene som gjensto i rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg da vi tok over. Forpliktelsene staten har tatt på seg vil medføre tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i mange år fremover. Økonomien til fylkeskommunene er god, og med de midlene som tilføres som følge av rettighetsutvidelsene, skal de ha godt rom for å investere i skolebygg.
Fullføringsreformen er en svært nødvendig reform, og regjeringen har allerede vist at vi stiller opp med finansiering for de tiltakene vi foreslår.