Siv Mossleth (Sp): I nysatsingen Grønn plattform er det satt kriterier som gjør at bare institutter kan lede prosjekter som finansieres gjennom Norges Forskningsråd. Nordland og Finnmark har færrest institutter i dette landet, så kriteriet virker negativt for satsing gjennom Grønn plattform i Nordland og Finnmark.
Hva er grunnen til at ikke Nord Universitet kan lede prosjektene innen Kompetanse og samarbeidsprosjekter hos Norges Forskningsråd – til tross for sterk anvendt FOU kompetanse og at universiteter normalt får delta i dette programmet?
Begrunnelse
Grønn plattform er fremstilt som et meget viktig initiativ for omstilling av Norsk økonomi, bortsett fra i Nord Norge. Programmet er laget for instituttsektoren i samarbeid med næringslivet og har ekskludert universiteter fra å stå som søker. Deler av Norge som har svak instituttsektor, som Nordland og Finnmark og er da ekskludert fra ordningen. Fiskeri- og havbruksnæringen er viktig for det grønne skiftet, og 60 prosent av den norske sjømatproduksjon, når fangst og havbruk slås sammen kommer fra Nord Norge. Havbruksnæringen har flere prosjekter inn mot grønn omstilling og har en sterk motivasjon for å kunne søke grønn plattform prosjekter sammen med forskningsmiljøer lokalisert i Nord Norge.
Det kom to nye NOU-er før jul. Den ene ledet av Distriktsnæringsutvalget “NOU 2020: 12 Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn“, den andre ledet av Demografiutvalget “Det handler om Norge. Bærekraft i hele landet. Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene“.
Disse meldingene løfter frem behovet for å styrke satsning på forskning og innovasjonsarbeid i hele landet. Nord Norge er en ledende sjømatregion, hvor universitetene har en svært viktig rolle innen både grunnforskning og anvendt forskning.