Skriftlig spørsmål fra Marit Knutsdatter Strand (Sp) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:2049 (2020-2021)
Innlevert: 27.04.2021
Sendt: 28.04.2021
Besvart: 05.05.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby

Marit Knutsdatter Strand (Sp)

Spørsmål

Marit Knutsdatter Strand (Sp): Regjeringa stiller store krav til kompetanse, og Senterpartiet mener regjeringa dertil må sikre at disse kravene kommer skoleelever til gode med god og meningsfylt undervisning, samt at lærere blir ivaretatt.
Hvordan vurderer statsråden kravet til «alternativ pedagogisk utdanning» som er en del av dagens kompetansebestemmelser for lærere, og vil statsråden at det ikke kan tolkes slik at 5 års praksis i lærerstilling uten fullført lærerutdanning, tilfredsstiller kravet?

Begrunnelse

Kompetansekravene for tilsetting i undervisningsstilling er nedfelt i opplæringsloven §10-1 med tilhørende forskrifter som bl.a. gir en oversikt over hvilke typer utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lærer. I forskriftene §14-1 heter det:
«Alle som skal tilsetjast i undervisningsstilling, må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med krava i rammeplanane for lærarutdanningane med forskrifter, jf. Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler § 3-2 andre ledd, eller ha tilsvarande pedagogisk kompetanse.»
Forskriften inneholder minimumskrav med hensyn til utdanning/bakgrunn for personer som skal tilsettes i en undervisningsstilling. Det er opp til arbeidsgiver selv å bestemme om det ved en tilsetting skal stilles krav ut over de minimumskrav som går fram av forskriften.
I rundskriv F-025-03 utdyper departementet kravet om pedagogisk bakgrunn, og det åpnes for at §14-1 er å forstå slik at også søkere med annen bakgrunn annen pedagogisk bakgrunn enn den som er beskrevet i universitets- og høgskoleloven § 54b, kan tilsettes i undervisningsstilling.
«Betingelsen er at denne andre pedagogiske bakgrunnen kan sies å tilsvare kravene i universitets- og høgskoleloven § 54b. Skoleeier må i slike tilfeller vurdere om en søker både gjennom annen pedagogisk utdanning og praksis har slik tilsvarende bakgrunn. Departementet mener at personer som ikke har alternativ pedagogisk utdanning, men kun pedagogisk praksis, bør kunne vurderes å ha slik tilsvarende pedagogisk kompetanse som nevnt i § 14-1 første ledd, dersom de har minst 5 års reell undervisningspraksis og dersom skoleeier samtidig har forsikret seg om at vedkommende har den nødvendige teoretiske pedagogiske innsikten.» (Rundskriv F-025-03).
Denne presiseringen kan tolkes slik at Kunnskapsdepartementet i realiteten legger lite vekt på kravet om pedagogisk utdanning, særlig ettersom praksis fra lærerstilling kan erstatte kravet. I tillegg åpner departementet opp for at lærere som heller ikke har «alternativ pedagogisk utdanning», men realkompetanse (dvs. minst 5 års reell undervisningspraksis) også kan sies å ha «pedagogisk kompetanse» i henhold til § 14-1, forutsatt at skoleeier «har forsikret seg om at vedkommende har den nødvendige teoretiske pedagogiske innsikten.»

Guri Melby (V)

Svar

Guri Melby: Dyktige lærere er det viktigste for elevers læring. Regjeringen har blant annet styrket grunnskolelærerutdanningen, innført krav til kompetanse for undervisning og gjennomfører nå en historisk satsing på videreutdanning for at elever i alle klasserom skal møte dyktige lærere.

Ifølge opplæringsloven § 10-1 skal man ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse for å kunne ansettes i undervisningsstilling i grunnskolen og videregående skole. Det gjelder også et krav om at de som skal undervise, må ha relevant kompetanse i de fagene de skal undervise i, jf. § 10-2. Mer detaljerte krav om hvilken kompetanse som er nødvendig, er gitt i forskrift til opplæringsloven kapittel 14.

Det fremgår av forskriftens § 14-1 første ledd at de som skal ansettes, må ha pedagogisk bakgrunn i samsvar med kravene i rammeplanene for lærerutdanningene med forskrifter, eller ha tilsvarende pedagogisk kompetanse. Forskriften angir i tillegg hva som er nødvendig utdanning og praksis for den som skal ansettes i undervisningsstilling på ulike årstrinn, eller som morsmålslærer for elever fra språklige minoriteter. Det er også fastsatt hva som er nødvendig kompetanse for å kunne undervise i ulike fag på ulike trinn.

Felles for alle kompetansekravene er at det er skoleeierne som må vurdere om kravene er oppfylt. Det er derfor også skoleeier som må vurdere om en søker har slik tilsvarende pedagogisk kompetanse som er nevnt i § 14-1.

Det er likevel gitt noe veiledning i lovforarbeidene og i rundskriv om de vurderingene skoleeierne må gjøre, som i rundskriv F-025-03 som representanten viser til. I dette rundskrivet legger departementet til grunn at ikke bare alternativ pedagogisk utdanning, men også praksis, kan tas med i vurderingen av om kravet i § 14-1 er oppfylt. Det er vist til at reell praksis i så fall må ha vart minst fem år. Det er dessuten en forutsetning at skoleeier forsikrer seg om at søkeren har den nødvendige teoretiske pedagogiske innsikten.

Når skoleeierne er gitt denne muligheten, åpner det for å vurdere mulige lærere som har en annen bakgrunn enn det som er vanlig, men som skoleeier likevel mener har tilsvarende pedagogisk kompetanse. Dersom vedkommende skal bli ansatt, må skoleeier også mene at han eller hun samlet sett er den beste søkeren for den stillingen som er ledig.

Det alminnelige forvaltningsrettslige prinsippet om at den best kvalifiserte søkeren skal velges ved ansettelse i en offentlig stilling, er for øvrig særlig lovfestet i opplæringsloven for å tydeliggjøre at dette også gjelder ved ansettelser i skolen. § 10-5 sier at når en må velge mellom flere søkere, skal det legges vekt på utdanning og praksis, hvilke undervisningsbehov tilsettingen skal ta sikte på å dekke, og hvor kvalifisert søkeren ellers er for stillingen.

Det stilles derfor klare krav til kompetanse i skolen, og regelverket er klart på at det er den best kvalifiserte søkeren som skal ansettes i en lærerstilling. På den måten legger reglene til rette for god undervisning og ivaretar både elever og lærere.

Vi skal sende forslag til en helt ny opplæringslov på høring senere i år. Som en oppfølging av dette skal også lovens forskrifter gjennomgås. Det har skjedd flere endringer i kompetansekravene siden rundskrivet om praktisering av bestemmelsene om lærerkompetanse ble skrevet. Det vil derfor også være naturlig å se på rundskrivet på nytt, i lys av endringene som har skjedd siden 2003, og i lys av den nye loven og forskriften.