Svar
Jan Tore Sanner: Representantens spørsmål gjelder tilskuddsordningen som gjaldt for månedene mars til og med august 2020, som jeg hadde ansvar for å etablere og som Skatteetaten har forvaltet. For ordens skyld presiserer jeg at jeg ikke uttaler meg om behandlingen av konkrete selskap, men at spørsmålet besvares generelt.
Kort tid etter utbruddet i Norge var det utbredt frykt for at akutt omsetningssvikt, som følge av utbruddet og smitteverntiltakene, ville true både næringsliv og arbeidsplasser, og også norsk økonomi. Ett av flere virkemidler som ble satt i verk for å motvirke slike negative konsekvenser, var tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall.
Formålet med denne ordningen var å holde ellers levedyktige foretak flytende og utenfor konkurs, slik at disse kan komme raskere opp igjen etter krisen, og derigjennom bidra til å trygge arbeidsplasser og en raskere innhenting av norsk økonomi.
Tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall skal gi tilskudd til foretak som har blitt påført økonomisk tap som følge av koronautbruddet og de tiltak som er iverksatt for å motvirke pandemien. Et grunnleggende vilkår for å falle inn under ordningen er at foretaket har hatt et stort omsetningsfall. Omsetningsfallets størrelse er også sentralt for å avgjøre hvor stort tilskudd foretaket kan få.
For å kunne konstatere om det har vært et fall i omsetningen på grunn av virusutbruddet, og hvor stort det eventuelt er, må man sammenligne faktisk omsetning etter utbruddet med det som ville vært en sannsynlig omsetning uten utbruddet, altså en beregnet normalomsetning.
Hovedregelen er at dette skjer ved å sammenligne omsetningen i måneden det søkes tilskudd for (tilskuddsmåneden) med den tilsvarende måneden i 2019. For foretak som har vært omstrukturert gjennom fisjon eller fusjon i perioden mellom sammenligningsmåneden i 2019 og tilskuddsmåneden, skal man i stedet sammenligne omsetningen med foretakets gjennomsnittlige omsetning for januar og februar 2020. Reglene er utformet for å kunne gjennomføre beregningen av omsetningsfallet uten å måtte gå inn i potensielt omfattende og tidkrevende analyser av tidligere regnskap og omsetningstall.
I tillegg gjelder det særregler for foretak som inngår i et konsern på søknadstidspunktet. Et konsern kunne velge å søke for de enkelte konsernforetakene, eller samlet for hele konsernet. Ved en konsernintern fusjon i perioden mellom sammenligningsmåneden i 2019 og tilskuddsmåneden, som synes å være problemstillingen i saken det vises til i spørsmålet, vil omsetningen i samme måned som tilskuddsmåneden i 2019 være et egnet grunnlag for å beregne omsetningsfall, siden omsetningen måles samlet for den norske delen av konsernet. Når konsernet søker samlet, er derfor Skatteetatens praksis å beregne omsetningsfallet på denne måten, også der det er foretatt konserninterne omorganiseringer.
Dersom beregningsreglene gjør at det beregnede omsetningsfallet for hvert enkelt konsernforetak ikke oppfattes som representativt, kan altså konsernet velge å søke samlet for alle konsernforetakene. Det innebærer at et konsern som samlet har hatt et stort omsetningsfall, vil kunne få tilskudd selv om vilkårene for tilskudd ikke er oppfylt for hvert enkelt konsernforetak, isolert sett.
Dersom vilkårene for tilskudd ikke er oppfylt, verken for konsernet samlet eller de enkelte konsernforetakene, vil det være et uttrykk for at konsernet samlet sett i den aktuelle perioden ikke er så kraftig rammet av den økonomiske krisen.
Ut fra formålet med ordningen og de kravene til enkelhet som var avgjørende for å sikre raske utbetalinger, mener jeg at situasjonen for konserninterne foretak som har vært gjenstand for omstrukturering, har vært godt ivaretatt.
Jeg gjør for ordens skyld oppmerksom på at behandlingen av foretak som har fisjonert og fusjonert i tiden mellom sammenligningsperioden og tilskuddsperioden, er noe justert i tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall som gjelder fra og med september 2020, og som forvaltes av Brønnøysundregistrene. Jeg vil samtidig understreke at historisk omsetning som referanse ikke alltid vil oppleves som fullt ut rettferdig, heller ikke for foretak som har omstrukturert seg i perioden etter virusutbruddet. For nyetablerte foretak er det ofte ikke noe egnet grunnlag for å anslå tapene på en objektiv og enkel måte, uten å gjøre individuelle analyser for det enkelte foretak med innslag av skjønnsmessige vurderinger. Det kunne ikke la seg gjøre i en masseforvaltningsordning som skulle komme på plass raskt. Nyetableringer og omstruktureringer er en nødvendig del av en velfungerende markedsøkonomi. Disse utfordringene illustrerer at tilskuddsordningen ikke kan vare over lengre tid.
Samtidig gleder jeg meg over at deler av næringslivet i Norge har gått bra gjennom krisen. Selskapet som representanten Limi viser til i spørsmålet, kunne i pressemelding 11. september 2020 melde om god aktivitet, på tross av at virussituasjonen hadde satt preg på virksomheten. Det ble meldt om at både markedet for selskapets båter og bysser for tiden gikk bra, med flere nye kontrakter i begge segmenter. Konsernregnskapet som ble avlagt i april 2021, viser at konsernet har oppretthold bemanningen i 2020 og oppnådd det beste årsresultatet på flere år. Bedømt ut ifra regnskapet har konsernet hatt god lønnsomhet i 2020, som jeg håper vil fortsette i tiden fremover.
Mange foretak er likevel fortsatt hardt rammet av den økonomiske krisen, og flere går en usikker fremtid i møte og frykter for selskap og arbeidsplasser som kan ha vært bygget opp gjennom generasjoner. Det gjelder særlig foretak i reiselivsnæringen og kulturnæringen. Vi konsentrerer vår innsats på hvordan vi best mulig kan hjelpe disse gjennom krisen med gode tiltak som er tilpasset den økonomiske situasjonen.