Skriftlig spørsmål fra Sandra Borch (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2070 (2020-2021)
Innlevert: 29.04.2021
Sendt: 29.04.2021
Besvart: 10.05.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Sandra Borch (Sp)

Spørsmål

Sandra Borch (Sp): Hvordan har regjeringen og Frp klart det kunststykket å ansette flere tusen i politiet siden 2013 uten å få til en eneste ekstra patrulje i hele landet, men mange stede tvert imot fått færre patruljer?

Begrunnelse

Fra 2016 til 2020, så har politiets responstid på en rekke mindre steder over hele Norge økt. (Finnmark, Troms, Nordland, Møre og Romsdal, Vest, Sør-Vest, Sør-Øst, Oslo og Innlandet.)
I Midt-Troms lensmannsdistrikt var det før reformen tre patruljer på kveldstid og i helgene. Nå er det en. Denne patruljen skal dekke 11 000 kvadratkilometer – eller et område større enn Rogaland fylke.
Liknende utvikling og fortellinger får vi jevnlig fra Gudbrandsdalen, Vestoppland, Nordhordland, Orkdalsregionen osv.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Patruljene er naturligvis en viktig del politiets ressurser, men er likevel bare en del av politiets innsats for forebygging og bekjempelse av kriminalitet. Dagens patrulje holder gjennomgående høyere kvalitet enn hva den gjorde for bare få år siden, og jobber dessuten i et helt annet samspill enn før med andre ressurser i politiet.
En viktig forklaring, er de verktøyene og arbeidsmetodene som ligger i politiarbeid på stedet. Dagens patrulje har verktøy som gjør det mulig å utføre mer av arbeidet ute i felt fremfor på kontor, og den jobber også i et tettere og mer profesjonelt samspill enn før med ressurser på operasjonssentral og etterforskere og jurister i straffesaksinntaket i politidistriktet.
Øvingsaktiviteten er dessuten økt og mer systematisk enn før. Alt innsatspersonell i politiet har minst 48 timer årlig trening. I antall er dette først og fremst de IP4-mannskapene som dekker vakt og beredskap i politidistriktene. Det sikrer i seg selv bedre beredskap og kvalitet i arbeidet som utføres. Dessuten inngår i overkant av 1000 av tjenestepersonene i de 11 politidistriktene utenfor Oslo i de såkalte utrykningsenhetene. Disse tjenstepersonene er såkalte IP3, og har nå 103 timer årlig trening. Antall IP3 er økt fra 650 i 2014 til i overkant av 1000 i dag, mens beredskapstroppen (som inngår i vakt og beredskap i Oslo politidistrikt) er økt med over 50 prosent på få år.
Som det ligger i spørsmålet fra representanten, er politiet blitt kraftig styrket de senere årene. Samtidig er det viktig at ansvaret for å disponere ressursene effektivt og ut fra lokale behov tilligger politimestrene. Vurdering av politikraft og politiets tilstedeværelse gjøres derfor ut fra kapasitet og kompetanse på politidistrikts- og geografisk driftsenhetsnivå. Befolkningen skal kunne forvente at politiet er til stede i lokalsamfunnet for å trygge innbyggerne. Samtidig må fysisk synlighet og tilstedeværelse kombineres med synlighet og tilstedeværelse i det digitale rom, f.eks. i form at de nettpatruljene samtlige politidistrikter nå har fått opprettet.
I løpet av 2020 har de geografiske driftsenhetene – altså de som håndterer vakt og beredskap – fått en betydelig høyere andel av økningen i politiårsverkene enn de funksjonelle enhetene på politidistriktsnivå. 76 prosent av økningen i politiårsverkene i 2020 har gått til styrking av geografiske driftsenheter. I budsjettet for 2021 økes bevilgningen til politiet med om lag 578 mill. kroner. Økningen skal i hovedsak gå til å styrke de geografiske driftsenhetene i politiet, og vil gi økt lokal tilstedeværelse og mer politikraft der folk bor og ferdes.