Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2076 (2020-2021) Innlevert: 30.04.2021 Sendt: 30.04.2021 Rette vedkommende: Landbruks- og matministeren Besvart: 06.05.2021 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad
Lars Haltbrekken (SV): I forbindelse med vindkraftutbyggingen på Høg-Jæren og Dalane har det vært satt i gang et forskningsprosjekt, som skal kartlegge konsekvensene av utbyggingene for den utrydningstruede hubroen. Nå har forskerne støtt på problemer, ved at de ikke lenger får gps-merke hubroen. Vil statsråden ta initiativ til at dette viktige forskningsprosjektet får fortsette og at det blir gitt tillatelse til gps-sporing av fuglene?
Olaug Vervik Bollestad: Jeg er kjent med at det er utfordringer knyttet til forsøkene med GPS festet til hubro med ryggsekkmetoden. Søknadene om GPS-merking av fugl kan grovt sett fordeles på to formål; kartlegge lokal habitatbruk og kartlegge globale trekkruter. Denne typen formål faller inn under forsøksdyrforskriften og krever tillatelse fra Mattilsynet. Et sentralt element i forsøksdyrforskriften gjelder «de 3R»: Replacement, Reduction, Refinement, omtalt i § 9 om erstatning, reduksjon og forbedring. Metodene skal stadig forbedres for å unngå, forebygge, fjerne og minimalisere fare for skade/belastning. I behandlingen av en søknad om forsøk må Mattilsynet vurdere nytteverdien av forsøk der fugler påsettes «ryggsekk» opp mot belastningen fuglene utsettes for og forventet utbytte av forsøket (kost-nytte). Det gjelder selv om forsøkene skal brukes til å vurdere tiltak for å verne den aktuelle arten mot negativ effekt av menneskelige inngrep i naturen. Det er altså ikke prinsipielle innvendinger mot bruk av GPS i forsøk med ville fugler som ligger til grunn for et avslag, men det at «ryggsekkmetoden» kan utsette fuglene for store belastninger, og at belastningene er unødvendige når metodens effekt på dyrevelferden er dårlig dokumentert, alternative metoder ikke er vurdert, og en ukjent andel fugler med «ryggsekk» blir borte. Det er opp til forskerne å finne frem til alternative metoder med minst mulig negativ effekt på dyrevelferden, og å beskrive de 3R og nytten av forsøkene så godt som mulig i sine søknader til Mattilsynet. Dersom forskerne fortsatt mener ryggsekkmetoden må brukes fordi mindre belastende alternativer ikke finnes, må det begrunnes godt, belastningen på fuglene må beskrives godt, og behovet for og forventet utbytte av forskningen må beskrives grundig.I den konkrete saken representanten viser til er søknaden klagesaksbehandlet. Avslaget er også stadfestet av Mattilsynets hovedkontor. Mattilsynets konklusjon er at forsøkene med GPS festet til hubro med ryggsekkmetoden slik den er beskrevet i søknaden, ikke er i tråd med formålet i forsøksdyrforskriften § 1 om at dyr ikke skal utsettes for unødige belastninger.