Skriftlig spørsmål fra Per Espen Stoknes (MDG) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:2089 (2020-2021)
Innlevert: 30.04.2021
Sendt: 03.05.2021
Besvart: 10.05.2021 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Per Espen Stoknes (MDG)

Spørsmål

Per Espen Stoknes (MDG): Har regjeringen i forbindelse med Nasjonalt transportplan vurdert mulighetene for, og effektiviseringsgevinsten av, en koordinert utbygging av store vei- og baneprosjekter og bredbåndsutbygging?

Begrunnelse

For at alle skal kunne delta i samfunnet på likeverdige vilkår og ta i bruk stadig mer digitaliserte, offentlige tjenester, er tilgang til bredbånd en grunnleggende forutsetning i alle deler av landet. Da er det avgjørende at infrastrukturen for elektronisk kommunikasjon (ekom) er godt utbygd med en hastighet og kapasitet som møter de digitale behovene.
Regjeringen la nylig fram forslag til Nasjonal Transportplan 2022-2033. Ett av de fem hovedmålene for NTP er at vi skal få mer igjen for fellesskapets ressurser. Men planen sier lite om koordinering på tvers av sektorene for planlegging og utbygging av hovedveinettet i sammenheng med annen nasjonalt viktig infrastruktur. Dette mener MDG er en svakhet med tanke på de store behovene for bedre bredbåndsdekning. Enhver anleggsmaskin i regi av nasjonale, fylkeskommunale og kommunale myndigheter åpner muligheten for en dugnaden på bredbåndsdekningen. Når staten og fylkeskommunene planlegger oppgradering og vedlikehold av veinettet har de derfor en mulighet til å koordinere dette med andre infrastrukturtiltak. Risikoen er at samfunnet ved utbyggingen av store vei- og baneprosjekter går glipp muligheten for en mer kostnadseffektiv og raskere utbyggingen elektronisk infrastruktur.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Det er mange ulike typer infrastruktur som bruker veg- og bane som føringsveier og det er derfor viktig at vi samordner utbygging av alle typer viktig infrastruktur der det er mulig og kan gjøres effektivt. Det er i arbeidet med Nasjonal transportplan tatt utgangspunkt i at gjeldende føringer for dette saksfeltet, som det redegjøres for nedenfor, legges til grunn ved transportvirksomhetenes utbygging av vei- og banestrekninger.

Vei

For bruk av vei som føringsvei for ulike typer infrastruktur er det viktig med samarbeid mellom blant annet ekomtilbydere, bransjeorganisasjoner og veimyndigheten på nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå. For å legge ledninger i forbindelse med vei kreves det særskilt tillatelse fra veimyndigheten. Med hjemmel i veglova fastsatte Samferdselsdepartementet 8. oktober 2013 "Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg" ("ledningsforskriften").
Ledningsforskriftens formål er å sikre et ensartet og landsdekkende regelverk og øke graden av forutberegnelighet. Dessuten heter det i formålsparagrafen at veimyndigheten skal bidra til at veigrunn skal kunne benyttes til etablering av annen infrastruktur. Annen infrastruktur forstås som blant annet ledninger for elektronisk kommunikasjon, herunder bredbånd. Det er med andre ord allerede i ledningsforskriftens formålsparagraf lagt føringer for tilrettelegging av slik utbygging på veiområdet.
Ledningsforskriften inneholder flere bestemmelser som skal ivareta veimyndighetens tilretteleggingsplikt. Blant annet kan veimyndigheten sette som vilkår i tillatelse til etablering av ledningsanlegg at det legges ekstra trekkrør i ledningsgrøfter til for eksempel bredbånd.
Til orientering utarbeider Samferdselsdepartementet for tiden en veileder til ledningsforskriften.

Jernbane

Bane NOR har i løpet av de siste åtte årene bygd ut og fornyet mesteparten av sin nasjonale fiberinfrastruktur. I disse utbyggingene har det vært flere eksterne parter som har deltatt i utbyggingene, sammen med Bane NOR. Hvilke eksterne parter som har deltatt har variert på de ulike strekningene avhengig av om de ulike eksterne partene har ønsket å delta i utbyggingen. De eksterne partene bidrar med delfinansiering av prosjektene mot disposisjonsrett til deler av den anlagte kapasiteten gjennom bygge- og driftsavtaler.
Kapasiteten i infrastrukturen som er bygd er på de fleste strekninger dimensjonert slik at det etter at Bane NOR har reservert nødvendig fremtidig kapasitetsbehov fortsatt er overskuddskapasitet.
Bane NOR har inneværende år registrert virksomheten som tilbyder av overføringskapasitet hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, og 19. mars 2021 lanserte Bane NOR sitt standard tilbud om utleie av mørk fiber (www.banenor.no/fiber). Dette er et tilbud hvor bruksrett til fiber leies ut som et engrosprodukt. Alle bredbåndsaktører og andre som har behov for leie av mørk fiber kan leie mørk fiber fra Bane NOR til standardvilkår.
En viktig presisering er at Bane NORs nasjonale fiberinfrastruktur følger de nasjonale jernbanetraseene. Infrastrukturen er primært lagt for å ivareta jernbanens behov for elektronisk kommunikasjon for togfremføring og produksjon av virksomhetskritiske tjenester for jernbanen. For å ivareta togfremføringen er det viktig at det gjøres lite arbeid på fiberinfrastrukturen etter at den er lagt (e.g. å gjøre arbeid på fiberkabler betyr som oftest at kabler må kappes og dette kan få konsekvenser for togfremføringen). Bane NORs fiberinfrastruktur er derfor best egnet som transportnettverk frem til bredbåndsutbyggeres aksessnettverk (fiberinfrastruktur som bygges fra transportnettverket og ut til sluttbrukeren).
Som nevnt over er den nasjonale fiberinfrastrukturen stort sett fornyet, men i de kommende årene vil det gjennomføres arbeid med fiberinfrastruktur på enkelte strekninger. Bane NOR vil ved planlegging og gjennomføring av disse utbyggingene ivareta samordning mot eksterne nettoperatører iht. kravene i bredbåndsutbyggingsloven.