Skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge (Sp) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2095 (2020-2021)
Innlevert: 02.05.2021
Sendt: 03.05.2021
Besvart: 06.05.2021 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Jenny Klinge (Sp)

Spørsmål

Jenny Klinge (Sp): Riksrevisjonen konkluderte i Dokument 3:5 (2020-2021) med at det er alvorlege manglar i politiets innsats mot IKT-kriminalitet. I 2019 var berre 142 av stillingsheimlane i politidistrikta knytta til Digitalt politiarbeid (DPA). Det tilsvarte 1,4 prosent av dei tilsette. I fleire år har regjeringa prata om at kriminalitet på internett, men Riksrevisjonen skriv at datakriminalitet i liten grad har vore prioritert av POD og Justis- og beredskapsdepartementet.
Kor mange jobbar med DPA i politidistrikta i dag?

Begrunnelse

I samband med publiseringa av Riksrevisjonens rapport la Justis- og beredskapsdepartementet ut ei pressemelding den 2. februar kor det mellom anna står: «Det har skjedd en betydelig utvikling av politiets og påtalemyndighetens arbeid mot kriminalitet i det digitale rom og med digitale virkemidler. Det gir resultater».
Statsadvokatens inspeksjonsrapport fra Sør-Vest politidistrikt publisert 30. april syner ei anna verkelegheit:

«Intervjuene avdekket store mangler på kompetanse på GDEene på etterforsking av straffbare forhold på nett. Dette er antakeligvis ikke en unik situasjon for Sør-Vest politidistrikt, men må allikevel påpekes, fordi utviklingen på dette området har vært stor den siste tiden. Manglende ferdigheter skyldes både grunnleggende forståelse og mekanismer, men ikke minst betydningen av sikring og gjennomgang av digitale bevis. Dette samsvarer også godt med statsadvokatenes alminnelige saksgjennomgang i det daglige. I de gjennomgåtte sakene var det store mangler knyttet til sikring av digitale enheter og de bevis som der kan finnes. Det var kun en sak som inneholdt sikringsrapport knyttet til mobiltelefon».

I Statsadvokatens inspeksjonsrapport frå Sør-Aust politidistrikt publisert i november 2020 står det:

«En opprettelse av en etterforskningsgruppe for internettrelaterte overgrep er satt på vent grunnet distriktets økonomi».

Det er med andre ord store manglar i landet når det gjeld kompetanse og kapasitet mot kriminalitet i det digitale rom.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Som regjeringen la vekt på i politimeldingen (Meld. St. 29 (2019-2020)), skal innsatsen mot IKT-kriminalitet forsterkes. Riksrevisjonens rapport er en bekreftelse på dette behovet, og den følges opp.
Innsatsen skal forsterkes innen politiets arbeid på flere områder, blant annet forebygging og etterforskning. Enhetene for digitalt politiarbeid i distriktene (DPA) er opprettet for å være en faglig ressurs og spisskompetanse innenfor sikring og analyse av datalagringsmedier for hele distriktet. Men dette er bare ett av mange tiltak som er iverksatt eller planlegges iverksatt for å styrke innsatsen. Et annet virkemiddel er etableringen av Politiets nasjonale cyberkrimsenter (NC3) hos Kripos i 2019. NC3 er det nasjonale senteret for forebygging, avdekking og bekjempelse av trusler og kriminalitet i det digitale rom, og deres spisskompetanse støtter DPA-enhetenes arbeid i distriktene. I år har Politidirektoratet tildelt Kripos 40 mill. kroner for å styrke Politiets nasjonale cyberkrimsenter.
Det er imidlertid viktig å understreke at det ikke bare er de ansatte i DPA-enhetene som er i befatning med IKT-kriminalitet i distriktene. Som det framgår av Riksrevisjonens rapport, gjøres mye av det digitale politiarbeidet av førstelinjen i politiet og av etterforskere som ikke er tilknyttet DPA-enhetene. I tillegg har de fleste politidistrikt egne fagkontakter innenfor digitalt politiarbeid. Vi må heller ikke glemme påtalejuristene, som har en avgjørende rolle for å ivareta rettssikkerheten på området.
Det har også skjedd en betydelig utvikling av politiets forebyggende arbeid. Politiets nettpatruljer er tilstede på nett og i sosiale medier, og legger grunnlaget for en god dialog med barn og unge og gir råd og veiledning. Alle politidistrikter har nå fått på plass nettpatruljer. Patruljene er viktige for at politiet skal kunne komme i kontakt med barn og unge, og på den måten kunne forebygge og avdekke kriminalitet.
Samtidig er det viktig å anerkjenne at kriminalitet i det digitale rom blir mer avansert. Politidirektoratet, PST, e-tjenesten og NSM gjennomfører trusselvurderinger som ligger til grunn for kontinuerlig arbeid og forbedring som er avgjørende for å holde tritt med utviklingen.
Politiutdanningen skal fortsatt være grunnstammen i norsk politi, men endringene i kriminalitetsbildet krever at det rekrutteres flere som er utdannet innen datateknologi, informasjonssikkerhet, rettsinformatikk mv. Utdanningssystemet ved PHS skal tilpasses slik at disse gruppene får tilført tilleggskompetanse innen politiarbeid. Også utdanningstilbudet innen IKT og digitalisering til politiutdannede skal styrkes.
Men kapasitet og kompetanse er ikke de eneste virkemidlene for å møte utviklingen. Regjeringen har nylig sendt Stortinget et lovforslag som gir politiet og påtalemyndigheten utvidet adgang til å lagre IP-adresser (12 måneder). Dette er et viktig tiltak for å styrke arbeidet mot blant annet nettovergrep.