Skriftlig spørsmål fra Mona Fagerås (SV) til kommunal- og moderniseringsministeren

Dokument nr. 15:2106 (2020-2021)
Innlevert: 03.05.2021
Sendt: 04.05.2021
Rette vedkommende: Distrikts- og digitaliseringsministeren
Besvart: 11.05.2021 av distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland

Mona Fagerås (SV)

Spørsmål

Mona Fagerås (SV): Mener ministeren det bidrar til folketallsvekst i distriktene når Nasjonal kommunikasjonsmyndighet sentraliserer sitt Nord-Norgekontor fra Lødingen til Tromsø, og vil ministeren gripe inn for å stanse prosessen?

Begrunnelse

Høsten 2020 vedtok regjeringen et nytt mål for lokaliseringspolitikken, nemlig å redusere de samlede negative virkningene som bortfall av statlige arbeidsplasser bringer med seg for kommuner og arbeidsmarkedsregioner. Beslutninger om strukturendringer skal ta hensyn til utviklingen i tallet på statlige arbeidsplasser i kommuner og arbeidsmarkedsregioner som endringene berører, for å redusere de samlede, negative virkningene av endringer i flere sektorer over tid. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) meldte onsdag i forrige uke at de ville flytte regionkontoret for Nord-Norge fra Lødingen til Tromsø. Nedleggelsen innebærer tap av to arbeidsplasser i en kommune som over mange år har mistet svært mange offentlige arbeidsplasser, bl.a. i Forsvaret, spesialisthelsetjenesten og skatteetaten. Folketallsutviklingen i distriktene, og spesielt i kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6, er dramatisk, og en av grunnene er ifølge Normann-utvalgets utredning mangelen på statlige arbeidsplasser.

Linda Hofstad Helleland (H)

Svar

Linda Hofstad Helleland: Formålet med lokaliseringspolitikken er bl.a. en fordeling av statlige arbeidsplasser som skal bidra til å utvikle robuste arbeidsmarkeder i alle deler av landet. I 2019 forsterket regjeringen retningslinjene for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon. Ved vurdering av steder, skal det legges vekt på lokalisering i regionale sentre der virksomheten har størst potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser. Statlige arbeidsplasser kan være et viktig tilskudd for å skape balanserte arbeidsmarkeder, men det er ikke statlige arbeidsplasser som skaper vekst.
Det fødes færre barn i Norge enn tidligere, og lave fødselstall merkes dessverre særlig på mindre steder. Utflytting fra distriktene mot sentrum medvirker til at fødselsoverskudd i byene blir større, og går ned i distriktene. Dette har vært en trend i mange år, og under mange regjeringer. Pandemien vi er inne i, medvirker til lavere innvandring. Dette har også negativ effekt på befolkningsutviklingen. Vi kan ikke vedta hvor folk skal bo, men regjeringen vil fortsette arbeidet for å styrke utviklingen i distriktene, bl.a. gjennom en aktiv statlig lokaliseringspolitikk.
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) hadde 176 ansatte fordelt på 157 årsverk ved utgangen av 2020. Hovedkontoret ligger i Lillesand, hvor 162 ansatte arbeider. De resterende ansatte er fordelt på regionkontorer.
En av de to ansatte ved regionkontoret i Lødingen skal gå av med pensjon. I den forbindelse har Nkom startet en prosess for å vurdere hvor de ansatte i Nord-Norge skal være lokalisert i fremtiden. De ansatte i Lødingen er mye på reise i landsdelen, blant knyttet til arbeid med frekvensforvaltning. I arbeidet med å vurdere fremtidig lokalisering, er den sentrale sektorfaglige vurderingen hva som er den best egnede lokaliseringen for at Nkom skal kunne følge opp sine oppgaver i Nord-Norge.
Jeg ble nylig gjort kjent med prosessen i Nkom, som nå er inne i en kartleggings- og planleggingsfase. Nkom skal legge frem et beslutningsgrunnlag for Kommunal- og moderniseringsdepartementet før det skal tas en beslutning om fremtidig lokalisering av regionkontoret i Nord-Norge og den ene ansatte dette gjelder. Beslutningen vil bli gjort i henhold til retningslinjene for lokalisering. Jeg vil ikke foregripe den endelige vurderingen av denne saken, og departementet vil ta stilling til den når et beslutningsgrunnlag foreligger.