Begrunnelse

Regjeringens handlingsplan mot voldtekt (2019-2022) sier at “Norge har en menneskerettslig forpliktelse til å forebygge, beskytte mot og etterforske voldtekt gjennom tilslutning til flere internasjonale konvensjoner (...), blant annet etter Istanbulkonvensjonen (...) Konvensjonene gir også føringer for bekjempelsen av voldtekt”. Norge har gjentatte ganger fått kritikk av både FNs Komite mot tortur og FNs Kvinnekomite for at voldtektsbestemmelsen i straffeloven ikke har mangel på samtykke som sitt definerende element. Likevel følger ikke Norge opp FNs anbefalinger.
Etter Istanbulkonvensjonen artikkel 36 er det mangel på frivillig samtykke som er essensen i et seksuelt overgrep. I tråd med dette må straffeloven fastslå at voldtekt er seksuell omgang uten frivillig samtykke. Istanbulkonvensjonen trådte i kraft i Norge 1. november 2017 og pålegger blant annet staten Norge å utforme tiltak med sikte på å utvikle politikk på feltet. Det er ventet at GREVIO, organet som overser statenes gjennomføring av Istanbulkonvensjonen, vil rette kritikk mot Norge når de leverer sin tilsynsrapport, fordi straffelovens voldtektsbestemmelse ikke bygger på fravær av samtykke i § 291.
I Regjeringens handlingsplan mot voldtekt står det at det kan “være grunn til å vurdere om definisjonen av voldtekt i Straffeloven bør endres for å sikre at tilfeller av ufrivillig seksuell omgang som i dag måtte falle utenfor definisjonen, men som er tilnærmet like straffverdige som tilfellene som i dag faller innenfor definisjonen, kan møtes med en adekvat reaksjon” og 8. mars 2021 opplyste justisministeren til VG at Straffelovrådet skal se på om vi har et tilstrekkelig godt regelverk. Straffelovrådet skal først levere sine råd innen utgangen av desember 2022, og rådene de gir vil ikke nødvendigvis føre til noen lovendringer eller forpliktelser fra staten sin side.