Skriftlig spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til kultur- og likestillingsministeren

Dokument nr. 15:2139 (2020-2021)
Innlevert: 06.05.2021
Sendt: 06.05.2021
Besvart: 14.05.2021 av kultur- og likestillingsminister Abid Raja

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvilken prosess er det lagt opp til for evaluering og eventuell revidering av de endringene som ble gjort i innkjøpsordningen for litteratur i fjor?

Begrunnelse

Høsten 2020 ble reglene for innkjøp av norsk skjønnlitteratur endret. Kulturrådet delte forlagene i to kategorier i innkjøpsordningen, der de som har vært aktive i mer enn fem år, havnet inn under en såkalt «automatisk ordning», mens forlag som har holdt på mindre enn fem år, havnet i såkalt «selektiv ordning». Mens et forlag tidligere kunne melde på i kategori 2 og betale et gebyr for å få boken forhåndsvurdert, finnes ikke denne muligheten i dag. Mange mindre forlag løper derfor en større økonomisk risiko nå enn tidligere. Jeg har blant annet vært i kontakt med Gaveca forlag her i Arendal som mener de har bøker som bør kunne være aktuelle for innkjøpsordningen, men som er bekymret for den kostnaden forlaget må bære dersom bøkene får avslag på søknad om å tas opp i innkjøpsordningen.
Vi har selvfølgelig forståelse for at det er press på ordningene, og Kulturrådets behov for å regulere ordningen. Samtidig er det viktig å følge ordningenes virkning nøye, slik at vi sikrer at vi ikke lager en ordning som ikke har flere uheldige utslag enn tidligere. Det vil derfor være viktig at departementet gjør en evaluering av endringene i ordningen, for å sikre at den fungerer etter hensikten, og ikke får urimelige utslag.

Abid Raja (V)

Svar

Abid Raja: Kulturrådets innkjøpsordninger er og har vært noen av de viktigste litteraturpolitiske ordningene i Norge de siste femti-seksti årene. Jeg er glad for at det er interesse for disse ordningene og måten de fungerer på. Innkjøpsordningene er en del av Norsk kulturfond, og forvaltes dermed på en armlengdes avstand fra Kulturdepartementet. Både rådet som forvalter Norsk kulturfond og det faglige utvalget for litteratur jobber kontinuerlig med videreutvikling av ordningene.
Før endringen som ble gjort i fjor hadde innkjøpsordningen for skjønnlitteratur for voksne for mange påmeldte bøker i forhold til ordningens økonomiske rammer. Dette var ikke bærekraftig. Det var bl.a. en økende bruk av den såkalte kategori 2-ordningen, hvor forlag kunne få titlene forhåndsvurdert før de ble sendt ut til bibliotekene. Det økende presset på ordningen understreket nødvendigheten av å justere retningslinjene slik at den kunne videreføres som en form for automatisk ordning, selv om antallet skjønnlitterære titler som utgis har økt og antakelig også vil fortsette å øke. Kulturrådet opplyser at samtlige aktører de snakket med i forbindelse med omleggingen la stor vekt på at ordningen er forutsigbar og automatisk.
Da retningslinjene for den automatiske ordningen ble justert var det sentralt for Kulturrådet å finne måter å ivareta overordnede litteraturpolitiske målsettinger på uten at budsjettene stadig utfordres. Kategori 2 slik den var utformet ga liten forutsigbarhet, den garanterte ikke forfatternes honorar eller royaltysats på 20 % og bøkene som ble kjøpt inn i kategori 2 kom sent ut til bibliotekene.
Kulturrådet opplyser til Kulturdepartementet at de var klar over at å fjerne kategori 2 kunne innebære at det ble vanskelig for nye forlag å melde på titler til de automatiske ordningene, i hvert fall inntil de har opparbeidet seg en større redaksjonell sikkerhet og forståelse av ordningen, i og med den økonomiske risikoen. Det ble ansett som nødvendig å etablere en løsning som gjorde det mindre risikofylt for nye utgivere å få sine titler vurdert for innkjøp. Derfor ble det opprettet to selektive ordninger fra 2021 med tanke på forlag og selvpublisister under etablering, for å legge til rette for nye utgivere som bidrar til det litterære mangfoldet. Ordningene er beregnet på forlag som ikke har utgitt egne eller andre skjønnlitterære tekster i mer enn fem år. Siden ordningene er selektive vil antallet titler som kjøpes inn bestemmes av de årlige budsjettrammene, i motsetning til de to automatiske ordningene.
Det er en forutsetning med god dialog mellom forlegger-, bibliotek- og forfatterorganisasjonene og Kulturrådet for at innkjøpsordningene skal fungere. Kulturrådet opplyser på spørsmål fra Kulturdepartementet at det er rimelig å se for seg små justeringer og/eller presiseringer i inneværende år, men at ordningene må få virke en tid før man eventuelt evaluerer eller gjør mer omfattende endringer. Det er slik rådet pleier å arbeide og utvikle ordningene som ligger i kulturfondet. Det er ikke lagt konkrete planer om når en eventuell evaluering/gjennomgang skal finne sted eller hvor omfattende den skal være. Men Kulturrådet samler opp nye, relevante problemstillinger fortløpende.