Skriftlig spørsmål fra Silje Hjemdal (FrP) til barne- og familieministeren

Dokument nr. 15:2143 (2020-2021)
Innlevert: 06.05.2021
Sendt: 07.05.2021
Besvart: 18.05.2021 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad

Silje Hjemdal (FrP)

Spørsmål

Silje Hjemdal (FrP): Hva vil statsråden gjøre for å gi kommunen forutsigbarhet om de økonomiske rammene rundt barnevernsreformen?

Begrunnelse

Regjeringen har varslet at barnevernsreformen skal tre i kraft fra 1. januar 2022. Det er gjennomført en undersøkelse blant landets barnevernledere av SOS-barnebyer. I undersøkelsen så svarer en fjerdedel av barnevernlederne at de ikke tror de vil få den nødvendige informasjonen til å gjennomføre endringene som ligger i barnevernreformen. I tillegg er oppgir 76 prosent at de er bekymret for at de ikke vil få de økonomiske ressursene til å løse de nye oppgavene som følger med reformen. SOS-barnebyer har uttrykt bekymring for at den store usikkerheten knyttet til reformen gjør at barnevernet og kommunene ikke er godt nok forberedt når reformen trer i kraft.
Det er signalisert at kommunene vil få rammene for kommende egenandeler etter barnevernsreformen på spesialiserte fosterhjem og institusjon i kommuneproposisjonen i mai. Dette er viktige og essensielle tall for mulighetene for kommunene til å kunne planlegge neste års budsjett. Tidligere års budsjett er langt fra nok grunnlag for kvalifisert planlegging.
Under Barnevernsmessen i regi av Bufetat Øst 28.04.21 framkom det at det er usikkert om egenandelene faktisk vil bli behandlet i kommuneproposisjonen i mai. Dette er svært uheldige signaler ovenfor kommunene og den kommende reformen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF)

Svar

Kjell Ingolf Ropstad: Jeg har stor forståelse for at kommunene ønsker og trenger god informasjon om de økonomiske rammene for barnevernsreformen. Regjeringen har derfor lagt vekt på å komme med mest mulig informasjon om disse i Kommuneproposisjonen som ble lagt frem for Stortinget denne uken. I proposisjonen gjøres det rede for innholdet i reformen, egenandelene kommunene skal betale og den økonomiske kompensasjonen kommunesektoren vil få samt fordelingen av denne. Her fremkommer det blant annet at halvparten av kompensasjonen i 2022 og 2023 vil fordeles i henhold til kommunenes bruk av barnevernstiltak, mens halvparten vil fordeles på ordinær måte – etter kostnadsnøkkelen for barnevern. Formålet med å fordele kompensasjonen på denne måten er å bidra til en mer forutsigbar økonomisk situasjon for kommunene sammenlignet med en situasjon hvor hele kompensasjonen fordeles etter kostnadsnøkkelen allerede fra det første året reformen er i kraft.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har, som en del av forberedelsene av reformen, gjort tilgjengelig på sine nettsider informasjon om hvor mye kommunene har brukt på statlige barnevernstiltak. Dette er viktig informasjon for kommunene for at de skal kunne forberede seg på de økonomiske konsekvensene av reformen.
I arbeidet med gjennomføring av reformen har det vært viktig å etablere en god dialog med relevante aktører. Våren 2020 ble det derfor etablert en nasjonal koordineringsgruppe for gjennomføring av reformen. Gruppen ledes av Bufdir og har representanter fra Bufetat, KS, tre kommuner og statsforvalterne. Formålet er å sørge for god gjennomføring av reformen på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, gjennom å avklare roller, dele informasjon og koordinere aktiviteter opp mot kommunene. Gruppen har drøftet områder som kompetanseoverføring mellom Bufetat og kommunene, det forebyggende arbeidet i kommunene, den økonomiske situasjonen etter reformen og statsforvalterne sin rådgivende rolle. Arbeidet i gruppen fortsetter i 2022.