Skriftlig spørsmål fra Fredric Holen Bjørdal (A) til finansministeren

Dokument nr. 15:2145 (2020-2021)
Innlevert: 06.05.2021
Sendt: 07.05.2021
Besvart: 18.05.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Fredric Holen Bjørdal (A)

Spørsmål

Fredric Holen Bjørdal (A): Hvorfor vil regjeringen avskjære muligheten for at det i fremtiden kan oppstå en situasjon hvor en systemviktigbuffer på mellom 0 og 1 pst. vil være et riktig nivå ut fra hensynene som begrunner kravet, slik EØS-reglene åpner for?

Begrunnelse

Det vises til Prop. 147 L (2020-2021). Etter CRD5 Art. 131.5 kan nasjonale myndigheter fastsette et O-SII bufferkrav (systemviktighetsbuffer) på opptil 3 pst. Systemviktighetsbufferen kan også settes over tre pst. etter tillatelse fra EU-kommisjonen (EFTA statenes faste komite i Norges tilfelle). Departementet foreslår at finansforetaksloven § 14-3 (4) endres til at systemviktighetsbuffer skal utgjøre mellom 1 og 3 pst., med mulighet for å settes høyere enn 3 pst. i særlige tilfeller. Departementets forslag innskrenker det nasjonale handlingsrommet som ligger i EØS-reglene.

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Bufferkravet for systemviktige banker skal redusere sannsynligheten for at de viktigste bankene får økonomiske problemer som kan ha alvorlige negative konsekvenser for finanssystemet. Systemviktige banker skal etter finansforetaksloven § 14-3 tredje ledd og CRR/CRD IV-forskriften §§ 29 til 31 oppfylle et ekstra kapitalbufferkrav, i tillegg til minstekravet til kapital og andre bufferkrav. Finansdepartementet vurderer hvert år hvilke banker som er systemviktige i Norge, basert på råd fra Finanstilsynet. DNB og Kommunalbanken har siden 2014 vært utpekt som systemviktige, bl.a. på grunnlag av objektive størrelseskriterier.
Banker som utpekes som systemviktige, har tidligere vært pålagt et systemviktighets-bufferkrav på 2 pst. Finansdepartementet besluttet i desember 2019 å endre kriteriene, slik at bufferkravet nå blir differensiert ut fra grad av systemviktighet. Banker som oppfyller de tidligere kriteriene, skal som hovedregel ha et bufferkrav på 1 pst., mens bufferkravet skal være 2 pst. for banker som scorer minst dobbelt så høyt på de samme kriteriene. Departementet kan også legge vekt på andre kriterier ved identifiseringen av systemviktige banker.
Gjeldende regler er tilpasset EUs fjerde kapitalkravsdirektiv (CRD4), der nasjonale myndigheter etter artikkel 131 kan pålegge systemviktige banker et systemviktighets-bufferkrav på opptil 2 pst. Som omtalt i Prop. 147 LS (2020-2021), er reglene noe endret i det femte kapitalkravsdirektivet (CRD5). Etter CRD5 artikkel 131 kan bufferkravet være opptil 3 pst., og etter tillatelse også over 3 pst.
Vurderingen av systemviktighet etter CRR/CRD IV-forskriften skal ta utgangspunkt i to enkle indikatorer: bankenes forvaltningskapital som andel av Fastlands-Norges BNP, og bankenes andel av utlån til publikum i Norge. Grensene for når bankene som hovedregel skal pålegges en systemviktighetsbuffer på 1 eller 2 pst. er satt nokså høyt, og det er som nevnt bare to banker i dag som regnes som systemviktige i Norge. I noen andre land er bufferkravet mer differensiert, bl.a. slik at mindre viktige banker likevel skal ha en systemviktighetsbuffer på f.eks. 0,5 pst.
Systemviktighetsbufferkravet bør fastsettes på en enkel og forutsigbar måte for bankene, og ikke endres ofte. Differensierte systemviktighetsbufferkrav som gjøres gjeldende for mindre viktige banker, vil lett måtte endres hyppig, og kan over tid også lede til tilpasninger fra bankenes side. Slike krav fremstår derfor ikke som det mest effektive og proporsjonale tiltaket for å håndtere risikoen disse bankene kan påføre finanssystemet.