Bjørnar Moxnes (R): Kombinasjonen av pandemi og liberalisering av taxibransjen, gjør at mange sjåfører rapporterer om svært vanskelige økonomiske forhold, og flere er i ferd med å gi opp.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at næringen skal kunne være levevei for disse også i fremtiden, og har han eventuelt en plan for taxisjåfører eller eiere med løyve som nå er i ferd med å miste sitt levebrød?
Begrunnelse
Koronapandemien har skapt store vanskeligheter for mange bransjer, og taxinæringen er særlig hardt rammet. NRK rapporterte 19. mars i fjor om hvordan kundegrunnlaget til Tord Brattbakk i Mosjøen sank med 90 prosent, og at han og andre etter koronarestriksjonene kunne gå i minus ved å jobbe. Samtidig rapporteres det om at koronastøtten ikke slår heldig ut for bransjen, noe som gjør at svært mange sliter med å få det til å gå rundt.
I denne situasjonen vedtok så regjeringen å utsette den planlagte liberaliseringen av drosjenæringen fra 1. juli til 1. november i fjor, i forståelse av at dette allerede var en krevende tid for mange.
Men fra 1. november kom altså likevel liberaliseringen, som fjernet behovsprøvingen av drosjeløyver, og kravet om å være tilknyttet en sentral. Dermed ble det fritt frem for globale giganter som Uber og Lyft. Rapportene fra for eksempel England er en arbeidshverdag hvor sjåfører for disse selskapene først begynner å tjene penger etter å ha kjørt i 30-35 timer, med 70 timers arbeidsuker eller mer.
At den nye situasjonen er på vei også til Norge, ble dokumentert av NRK, som 9. februar i år rapporterte om taxisjåføren Kim Mikkelsen Knutsen i Alta som i lang tid har jobbet 60 timer i uken i snitt, med en timelønn ned mot 40 kroner timen, for at ting skal gå rundt.
Kort sagt: Kombinasjonen av pandemi og liberalisering gjør at situasjonen for bransjen er kritisk, og svært mange aktører har enten gitt opp, eller er i ferd med å gi opp.