Skriftlig spørsmål fra Geir Adelsten Iversen (Sp) til finansministeren

Dokument nr. 15:2154 (2020-2021)
Innlevert: 07.05.2021
Sendt: 10.05.2021
Besvart: 19.05.2021 av finansminister Jan Tore Sanner

Geir Adelsten Iversen (Sp)

Spørsmål

Geir Adelsten Iversen (Sp): Hva vil statsråden gjøre for å rette opp i det som kan oppfattes som en særnorsk CO2-avgift pålagt SMB og der særlig eksportrettede SMB opplever avgiften som svært belastende og konkurransevridende, og vil statsråden ta initiativ til statlige tilskuddordninger som legger til rette for at de eksportrettede SMB som ønsker det, kan gis et realistisk, økonomisk fundament for konvertering fra bruk av fossile energikilder, til bruk av elektrisitet?

Begrunnelse

Askur AS er en eksportbedrift i Hammerfest kommune. Bedriften har ca. 20 årsverk og driver foredling av biprodukter fra hvitfiskindustrien i Troms & Finnmark. Bedriften er en pioner og var den første i Norge som startet industriell bearbeiding av et råmateriale som tidligere i beste fall gikk til dyrefor. De foredlede og proteinrike konsumproduktene er høyt etterspurt i bl.a. det nigerianske markedet.
Bedriften bruker gass som energikilde i produksjonen. Små- og mellomstore bedrifter (SMB) ble uten forvarsel gjennom budsjettforlik i Stortinget pålagt CO2-avgift på bruk av fossilt brensel fra og med 2017. Påslaget i form av CO2-avgift utgjorde for Askur i 2017 knappe 2% av gassprisen. I 2018 og 2019 var påslaget økt til ca. 27% mens påslaget hittil i 2021 nærmer seg 40% av gassprisen. Det er bebudet ytterlige økning av CO2-avgiften de nærmeste årene. Bedriften har fra og med 2018 og fram til utgangen av mars i år, betalt til sammen ca. 3,3 millioner kroner i CO2-avgifter, noe som utgjør ca. 165.000 kroner pr. årsverk over ca. 3 år. Det er mange norske SMB som er i samme situasjon som Hammerfest-bedriften.
Eieren av Askur har en tilsvarende bedrift i Storbritannia som også er en eksportbedrift. Pr. i dag er det som et eksempel ingen CO2-avgift på bruk av fossilt brensel i britiske SMB. Den aktuell CO2-avgiften framstår derfor langt på vei som en særnorsk avgift, fiskal i sin karakter og oppleves i praksis som en skatt på arbeidsplasser samt at avgiften i tillegg reelt sett er sterkt konkurransevridende i disfavør av norske SMB som opererer i et internasjonalt, konkurranseutsatt marked.
Norske SMB er i praksis heller ikke omfattet av det europeiske kvotesamarbeidet der store bedrifter på særlige vilkår kan tildeles «avgiftsfrie kvoter».

Jan Tore Sanner (H)

Svar

Jan Tore Sanner: Norge meldte i februar 2020 inn et forsterket klimamål under Parisavtalen. Det forsterkede klimamålet innebærer at Norge skal redusere utslippene av klimagasser med minst 50 pst. og opp mot 55 pst. i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Regjeringen ønsker å oppfylle det forsterkede målet sammen med EU.
Gjennom klimaavtalen med EU har Norge allerede forpliktet seg til å samarbeide med EU om å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med minst 40 pst. innen 2030 sammenlignet med 2005-nivå. Målet kan bli nådd gjennom nasjonale utslippskutt og/eller bruk av fleksible mekanismer. Regjeringen planlegger å overoppfylle dette målet og legger opp til å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 45 prosent. Regjeringen har som mål at reduksjonen skjer gjennom innenlandske tiltak og planlegger for dette. Om strengt nødvendig kan fleksibiliteten i EUs rammeverk benyttes gjennom nasjonale utslippskutt.
Skal vi nå våre klimamål, så må utslippene reduseres, også i ikke-kvotepliktig industri. Med Meld. St. 13 (2020-2021) Klimaplan for 2021-2030 la regjeringen frem en plan for å innfri målet regjeringen har satt om 45 prosent reduksjon i norske ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030. Ett av hovedvirkemidlene i planen er en

«gradvis auke avgiftene på ikkje-kvotepliktige utslepp av klimagassar til om lag 2 000 2020-kroner per tonn CO2 i 2030.»

Dette vil stadig forsterke de økonomiske insentivene til å utvikle og ta i bruk lav- og nullutslippsløsninger, også i ikke-kvotepliktig industri. I klimameldingen varsles det videre at regjeringen vil

«leggje til grunn ei gradvis utfasing av bruken av fossile brensel til energiformål i industrien utanfor kvotesystemet fram mot 2030 og bruken av naturgass til mellombels byggvarme og byggtørk fram mot 2025. Eit viktig verkemiddel for å oppnå dette er den gradvise opptrappinga av CO2-avgifta. Viss det blir behov for det, vil regjeringa fortløpande vurdere ytterlegare verkemiddel, irekna eit eventuelt forbod.»

I tillegg til avgifter, bruker regjeringen en rekke virkemidler for å redusere utslippene. Støtte, blant annet gjennom Enova, reduserer merkostnadene for aktører som vil investere i tiltak som kan redusere utslippene. Støtte fra Enova skal også bidra til at nye teknologier kommer raskere på markedet og blir tilgjengelig for flere. Askur AS, og andre ikke-kvotepliktige industribedrifter, kan søke om støtte fra Enova til utslippsreduserende tiltak.