Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2164 (2020-2021) Innlevert: 09.05.2021 Sendt: 10.05.2021 Rette vedkommende: Kunnskaps- og integreringsministeren Besvart: 14.05.2021 av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby
Jenny Klinge (Sp): Det er straffbart med omskjering/kjønnslemlesting av jenter og kvinner i Noreg. Kor mange har vorte straffedømt for overgrepet, og viss ikkje mange har vorte det, er årsaka at det no er veldig få som blir utsette for overgrepet eller at tilfella ikkje blir oppdaga, og meiner statsråden i så fall at oppfølginga er god nok?
Guri Melby: Jeg viser til at spørsmålet er sendt til Justis- og beredskapsministeren, men jeg besvarer dette som rette statsråd da jeg har koordineringsansvaret for dette saksområdet.Jeg har fått innspill fra Justis- og beredskapsministeren og Helse- og omsorgsministeren som er tatt med i svaret.Jeg er ikke kjente med at noen hittil har blitt domfelt for overtredelse av straffelovens bestemmelser om kjønnslemlestelse. Jeg viser ellers til at med virkning fra 1. januar 2021 gjelder avvergingsplikten for kjønnslemlestelse alle, ikke som før bare for bestemte yrkesutøvere. Nå har derfor også nærmeste familie en avvergingsplikt.I en rapport utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), NKVTS rapport 6/2017, vises det til at politiet tar alle anmeldelser av kjønnslemlestelse alvorlig. De sender barn til undersøkelse hos rettsmedisinere, de gjør lange og grundige avhør av ulike kategorier av vitner, men de har imidlertid en vanskelig bevissituasjon. De er avhengig av kompetent fortolkning av kjønnslemlestelse fra de som melder saker til dem. Flere av barna som har vært mistenkt for kjønnslemlestelse har hatt naturlige sammenvoksinger, en tilstand som kan behandles. Det har også vært sendt anmeldelser og gjort undersøkelser av barn som antagelig har vært kjønnslemlestet før de ankom landet, dvs. at det ikke har vært brudd på norsk lov. Det er vanskelig i en transnasjonal kontekst å bevise at et barn har vært utsatt for en kriminell handling. Hvis foreldre sender barn til hjemlandet for å kjønnslemleste dem kan det være vanskelig å finne bevis for hvem som har vært gjerningsmenn, og spesielt om barnets foreldre eventuelt bosatt i Norge har medvirket til kjønnslemlestelsen. Rundt 2 prosent av den norske befolkningen er jenter og kvinner som kommer fra land der det praktiseres kjønnslemlestelse. Det foreligger ikke nylige anslag på hvor mange i denne gruppen som er estimert å være utsatt for kjønnslemlestelse før migrasjon til Norge. NKVTS er i midlertid i gang med flere studier som belyser helsetilbudet til jenter og kvinner utsatt for kjønnslemlestelse, samt hvor tilgjengelig tjenestene er for denne gruppen. Tall fra årsrapporten for 2019 til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll viser at det er relativt få henvendelser til dem som gjelder saker der hovedbekymringen er mistanke om eller gjennomført kjønnslemlestelse. I 2019 hadde de 3 henvendelser fra jenter/kvinner som hadde gjennomgått kjønnslemlestelse før de var kommet til Norge og som ønsket helsehjelp om dette, 7 henvendelser fra tjenesteapparatet som hadde mistanke om at kjønnslemlestelse var gjennomført og 26 henvendelser der tjenesteapparatet fryktet at kjønnslemlestelse ville kunne bli gjennomført. Integreringsrådgiveren i Nairobi har i sin årsrapport for 2020 opplyst om følgende: Illegale klinikker i Nairobi utfører kjønnslemlemlestelse på vestlige jenter med somalisk opprinnelse, og en av klinikkene opplyser at de har klienter bl.a. fra Norge. Det er relativt mange norsk-somaliske jenter som tilbringer mange barne- og ungdomsår i Somalia. Når så godt som 90 % av alle jenter i Somalia kjønnslemlestes, vil det være naivt å tro at ikke også norsk-somaliske jenter utsettes for dette under lengre opphold i regionen. Det har over flere år vært arbeidet systematisk med å forebygge kjønnslemlestelse i Norge, og å spre informasjon om at dette er forbudt etter norsk lov også om det utføres i utlandet. Det arbeides med tilbud om helsehjelp til de som har vært utsatt for kjønnslemlestelse før de kom til Norge. Det er grunn til å tro at dette har hatt en positiv virkning og er en sterk medvirkende årsak til at vi ikke har hatt domfellelser om kjønnslemlestelse i Norge.I juni legger regjeringen frem en ny handlingsplan, Frihet fra negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (2021-2024) hvor også arbeidet mot kjønnslemlestelse inngår.