Siv Mossleth (Sp): Det lokale brannvesen står ofte alene på ulykkessteder i svært lang tid før både ambulanse og politi rekker frem, og må håndtere blant annet sikring av skadested, evakuering, alvorlige personskader og trafikkdirigering. En kan undres hvilke kriterier var lagt til grunn for vurdering av det totale beredskapsnivået ved innføring av politireformen.
Vil statsråden erkjenne den beskrevne problemstillingen og sette i verk nødvendige økonomiske tiltak for å sikre god og ansvarlig beredskap i alle landets kommuner?
Begrunnelse
Nærpolitireformens konsekvenser for det totale beredskapsnivået lokalt flere steder i Norge er under enhver kritikk. Selv om antall politifolk pr 1000 innbygger har økt svakt, har politiets responstid økt. Og den øker mest i områder med få innbyggere. Dette har ført til at det lokale brannvesen, i langt større grad enn tidligere, nå opererer som førstelinjeberedskap på de fleste utrykningsoppdrag. Alt fra brann til bilulykker og voldsepisoder. Det lokale brannvesen står ofte alene på ulykkessteder i svært lang tid før både ambulanse og politi rekker frem, og må håndtere blant annet sikring av skadested, evakuering, alvorlige personskader og trafikkdirigering.
Mange lokale brannvesen er ikke rustet for disse oppgavene verken på utstyrssiden eller når det kommer til kapasitet og kompetanse. Statlig finansiert beredskap reduseres med det resultat at allerede anstrengte kommunebudsjett belastes med oppjustering av brannberedskap for å kompensere for bortfall av lokalt politi.