Svar
Bent Høie: På bakgrunn av henvisningen til artikkelen i Aftenposten, oppfatter jeg at spørsmålet dreier seg om Nasjonalt kontrollsenter for innreisende.
Nasjonalt kontrollsenter for innreisende ble etablert 15. februar ved Helfo i Tønsberg for å bistå kommunene med å følge opp og kontrollere innreisende. Kontrollsenteret har som oppgave å veilede innreisende om karantenebestemmelsene og kontrollere etterlevelsen av disse bestemmelsene. Kontrollsenteret har veiledere som snakker engelsk, polsk, russisk, litauisk, rumensk, arabisk, somali og urdu i tillegg til norsk. Fra 8. mars har senteret rapportert til kommunelegene og til Arbeidstilsynet om hvem de har vært i direkte kontakt med, og om det er mistanke om brudd på bestemmelsene. Kommunen og Arbeidstilsynet har ansvar for å følge opp videre og eventuelt vurdere anmeldelse til politiet.
Helsedirektoratet rapporterer månedlig om kontrollsenterets aktivitet. Rapportene legges ut på Helsedirektoratets nettsider. Det fremgår av rapporten for ukene 15-18 at kontrollsenteret har gjennomført samtaler med 39 729 innreisende på telefon i denne fire-ukersperioden. Dette utgjør 63 prosent av dem som ble kontaktet pr telefon. I de tilfeller der personer som ikke svarer, har mobilsvar, leses det inn en talebeskjed på mobilsvar. De som ikke svarer og heller ikke har mobilsvar, mottar SMS. I tillegg er det i samme periode sendt ca. 120 000 automatiske SMSer til innreisende på dag to og dag fem med lenke til informasjon på det språket den innreisende har valgt. Av de 39 729 gjennomførte samtalene, ble det i 97 prosent av samtalene vurdert at den innreisende var kjent med og fulgte karantene- og testbestemmelsene. Det ble sendt 23 063 rapporter til kommuner i perioden.
Kontrollsenteret ble raskt etablert og bemanning og funksjonalitet har som planlagt vært under kontinuerlig utvikling. Bemanningen har planmessig blitt utvidet og utgjør 65 kontrollører/veiledere fra uke 17. Kontrollsenterets oppfølgende kontakt med den innreisende er basert på de opplysninger personen har lagt inn i innreiseregisteret. Plikten til å registrere opplysninger ved innreise i innreiseregisteret er forskriftsfestet i covid-19-forskriften. Dersom plikten overtredes, kan det ilegges bot dersom overtredelsen er skjedd uten rimelig grunn. Fra 10. mai 2021 stilles det krav om at tid og sted for grensepassering skal registreres i innreiseregisteret.
Til punktet i avisartikkelen om at kontrollsenteret fortsatt ikke har tilgang til opplysninger fra Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) så beror dette på en streng prioritering av å utvikle de viktigste systemene først. Den kommunen en person oppholder seg i, får melding dersom en person tester positivt. Kommunene følger så opp i samsvar med retningslinjene om testing, isolering, smittesporing og karantene (TISK). Da kontrollsenteret ble planlagt, anså man det som viktig at kontrollsenteret fikk informasjon om hvem som testet positivt, for å unngå å kontakte disse personene siden det kunne medføre en uheldig situasjon dersom disse personene ble kontaktet både av kontrollsenteret og kommunen. Etter at de strenge innreisetiltakene ble innført, viste det seg at kun 0,5-1 prosent av de innreisende tester positivt på grensen. Kontrollsenterets vurdering har derfor vært at dette utgjør en så liten del av de innreisende, at det ikke skaper utfordringer for deres aktivitet. Dessuten har kontrollsenteret rutiner som sikrer at dersom den innreisende har testet positivt og dermed følges opp av kommunen, så avklares dette tidlig i samtalen. Funksjonalitet knyttet til å tilrettelegge for rapportering fra kontrollsenteret til kommunene og Arbeidstilsynet, funksjonalitet for å legge til rette for hensiktsmessig oppfølging i kommunene og forbedringer i innreiseregisteret har derfor vært gitt prioritet foran funksjonalitet for å gi kontrollsenteret tilgang til MSIS. Det gjøres jevnlig vurderinger av behov og prioriteringer i tett dialog med Justis- og beredskapsdepartementet, Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Politidirektoratet.
Det er riktig som det er angitt i avisartikkelen, at personopplysninger skal slettes 20 dager etter det registrerte innreisetidspunktet. Det stilles strenge krav til personvern ved opprettelse av registre og det ble gjort nøye vurderinger og avveininger angående dette i forbindelse med opprettelsen av innreiseregisteret.
Det arbeides kontinuerlig med forbedring av rutiner og arbeidsmetoder ut fra de erfaringene som kontrollsenteret fortløpende gjør seg. Det er ukentlige samarbeidsmøter mellom Helsedirektoratet, DSB, Politidirektoratet og Toll, og Helsedirektoratet har jevnlig kontakt med statsforvalterne, kommuner og Arbeidstilsynet.
Jeg mener at de månedlige rapportene fra Nasjonalt kontrollsenter for innreisende viser at kontrollsenteret gjør en viktig og solid jobb. Deres kontroll og varsling til kommunene og Arbeidstilsynet legger til rette for at kommunen kan foreta prioriteringer for sin kontrollaktivitet. Det er også grunn til å tro at det å bli kontaktet på det språket man selv har oppgitt, er viktig for etterlevelsen av kravene som stilles. Det har sannsynligvis også en allmennpreventiv effekt, jf. at kun tre prosent av dem det oppnås kontakt med, medfører varsel til kommunen. Kontrollsenteret har en viktig funksjon i en omfattende kontrollkjede som strekker seg fra kontroll og testing på grensen til kommunenes og Arbeidstilsynets kontrollaktiviteter. Sammen med Helsedirektoratet og de andre aktørene i denne kjeden vurderes det stadig om tiltakene fungerer tilfredsstillende og om ytterligere tiltak anses nødvendig.